topp

Prekener

Rolf Stensland: Den tomme grav

Påskedag

“La oss juble og glede oss over hans frelse!”. Vi har hørt det lest fra profeten Jesajas bok. Og i dag har vi virkelig grunn til å juble og glede oss. Denne dagen markerer selve kjernen i evangeliet om Jesus Kristus: Oppstandelsen! Døden hadde ingen makt over Jesus Kristus. Han stod opp og lever. Halleluja!

Jeg gikk inn i denne påsken ved å oppleve å bli far til en liten jente for andre gang. Jeg fikk igjen oppleve livets størst under. Et barn kom til verden. Et fantastisk skaperverk. Et liv som hviler fullt og helt i Guds hender. Og som kristen og i lys av oppstandelsen er det fantastisk å vite at dette livet kan ingen skille fra Guds kjærlighet. Det er hans skapning og hører hans rike til. Håpet i Jesus Kristus gjør at vi med stor frimodighet kan gripe livet. Troen på den oppstandne Jesus Kristus er et rungende ja til livet og et fantastisk håp å formidle til de nye menneskene som Gud skaper og som vi blir gitt til å gi et liv her på jorden.

Dagens tekst er fra Johannes-evangeliet, kapittel 20,1-10. La oss lese sammen:

1 Tidlig om morgenen den første dag i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven. Da så hun at steinen foran graven var tatt bort. 2 Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sa: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» 3 Da gikk Peter og den andre disippelen av sted ut til graven. 4 De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først fram til graven. 5 Han bøyde seg inn og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn i graven. 6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, 7 og kledet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. 8 Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. 9 Hittil hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han skulle stå opp fra de døde. 10 Disiplene gikk så hjem.

Den første vi møter i teksten er Maria Magdalena. Hun kommer til graven tidlig om morgenen den første dagen i uken. Det er fortsatt mørkt. Sabbaten har forhindret henne i å komme før. Det ville være å bryte loven.

Det var vanlig i Palestina å besøke graven til en kjær i tre dager etter at han var lagt til hvile. De trodde at ånden til den døde personen i tre dager holdt seg i nærheten av graven, men så drog den sin vei fordi legemet var blitt ugjenkjennelig på grunn av linklærne det var svøpt inn i.

Det var altså søndag morgen, og Maria kommer til graven. I følge Matteus kom hun og de andre kvinnene dit for å “se til” den, mens Markus og Lukas forteller at de skulle salve Jesu legeme.

Maria er tidlig ute. Hun kan ikke vente lenger. Hun kommer til graven hvor Jesus er lagt til hvile. Jesus som hun elsket så høyt. Hun hadde blitt helbredet av ham. Jesus hadde gitt henne et nytt liv, og siden hadde hun vært en av kvinnene som fulgte Jesus.

Maria Magdalena var tilstede da Jesus ble korsfestet. Hun stod ved korset. Hun var en av få som var med ham i de siste timer før han døde. Hun hadde fulgt ham og vært vitne til den smertens vei som førte Jesus til korset. Hun så den mannen som hun elsket så høyt bli drept på en barbarisk måte, spikret til et kors etter å ha blitt torturert, for så å dø en langsom død. Hun stod der på Golgata sammen med noen få, blant dem, Jesu mor og disippelen Johannes. De stod der å så at livet til en som betydde så uendelig mye for dem, ebbet ut. Drept av romerske okkupanter og villet av deres egne ledere, og forlatt av de fleste, deriblant disiplene, hvorav den ene forrådte Jesus.

Jesus fikk det fra sine egne. “Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham.”

Og nå var han lagt i en grav. Han som ikke gjorde noe ondt. Han som hadde vandret omkring i Palestina å forkynt et gledesbudskap for fattige. Han som var sendt for å kunngjøre at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren.

Det var nettopp disse tegn og under som fulgte ham. Det var dette ryktet om Jesus som spredte seg, at blinde ser, lamme går, spedalske renses og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Og Jesus sier selv: “Salig er den som ikke tar anstøt av meg.”

Han samlet disipler som fulgte ham overalt og som var vitne til alle hans mektige ord og gjerninger. Deriblant var Maria Magdalena.

Hvor ville Jesus fører dem? Hva ville skje? Var han den Messias Jødene hadde ventet på? Jesus hadde jo talt til dem om sin død. Forstod de egentlig hva han talte om? Forstod de rekkevidd av hans misjon? Men nå var han altså død og lagt i en grav. Det hele var tilsynelatende over. Hvordan kunne dette skje? Hadde de fulgt feil mann? I tillegg til sjokk og sorg må de som stod Jesus nærmest ha vært preget av store anfektelser og forvirring.

Maria nærmer seg graven. Hun er den første som ser dette underlige. Steinen er rullet bort. Graven er åpnet! Hva betyr dette? Graven skulle være bevoktet av soldater for å hindre at noen røvet liket. Og steinen var også forseglet nettopp fordi myndighetene skulle være sikre på at ingen skulle kunne flytte den.

I forbauselsen løper hun avsted for å fortelle hva som har hendt. Hun kommer til Simon Peter og Johannes og forteller at noen har tatt Jesus bort fra graven til et ukjent sted. Hun oppsøker de to mest markante disiplene i evangeliet. Peter som var lederen av disippelflokken. Klippen som alltid ville ofre alt for sin Herre og mester. Han som aldri var i tvil om hvem han ville følge. Han var den som reiste seg og gikk mot Jesus på vannet. Han var den som ville forsvare Jesus til den bitre slutt. Han var den disippelen som ville hindre Jesus i å gå i døden. Han trakk sverd mot de romerske soldatene den natten Jesus ble forrådt.

Han var også den som senere samme natt fornektet sin elskede mester tre ganger i frykt for sitt eget liv. Han var heller ikke tilstede ved korset.

Det var Johannes. Den disippelen som Jesus hadde kjær. Han var der, den eneste av de tolv.

Peter og Johannes løper av sted til graven for å se. Johannes kommer først fram. Han titter inn i graven og ser at linklærne ligger der. Han går ikke inn. Men det gjør Peter selvfølgelig. Han går inn i graven og oppdager noe mer. Han ser kledet som Jesus hadde hatt på hodet. Det lå sammenrullet et sted for seg selv. Hvorfor ligger gravklærne igjen? Det er ikke bare graven som er tom, men også gravklærne. Hva betyr alt dette?

Det er tydelig at disse oppdagelsene får noe til å skje med Johannes. Han går også inn i graven. Han ser det samme som Peter. Da skjer det. Bitene faller på plass. Johannes så og trodde. Jesus har stått opp fra de døde. Hittil hadde de ikke forstått det skriften sier, at han skal stå opp fra de døde. Men nå forstår Johannes det. Han så og trodde. Uten å se Jesus. Uten å ha det evangeliet som beskriver dette og som vi har lest. Uten å ha blitt overbevist av andre. Kun dette synet av den tomme grav og de forlatte gravklærne.

Den han elsket så høyt og som han fulgte overalt, helt til korset, var ikke lenger død, men levende. Det forstod han nå. Skriften talte om det, og nå forstod han fullt og helt mesterens egne ord. Jesus måtte lide og dø og stå opp igjen for at menneskene skal bli frelst.

Det som Jesus sa var fullbrakt på korset, blir åpenbart for oss ved oppstandelsen. Tenk hvilke fantastisk åpenbaring. All forvirring og sorg og fortvilelse ble som blåst bort i det øyeblikk troen trådte inn. I det øyeblikk det ble åpenbart at Jesus Kristus lever! Alt han har sagt er sant. Han er Messias. Disiplene gikk så hjem.

Maria står gråtende tilbake. Da får hun se Jesus. Han taler til henne, og i gledesrus drar hun av sted til disiplene og forteller at hun har sett Herren! Og samme kveld får også de se ham, og til slutt Tomas.

Jesus har stått opp og lever. Det er den oppstandne Jesus Kristus evangeliene forkynner. Det er den oppstandne Jesus Kristus, Guds Sønn, som vi tror på. Det er han det handler om i evangeliene. De er skrevet i lys av oppstandelsen. Alle brevene til Paulus vitner om det samme. Hele Det Nye Testamentet forkynner den oppstandne Jesus Kristus.

Gjennom dette testamentet lærer vi Jesus Kristus å kjenne slik at også vi kan komme til tro. Slik at også vi kan få åpenbart den oppstandne Jesus Kristus, han som gav sitt liv for at vi skulle bli frelst. Slik at også vi skal kunne motta troens gave, den som gir oss glimt av evigheten, den som gir oss mening og håp midt i dette livet. Vi som lever i lys av oppstandelsen og i håpet om at Jesus snart skal komme tilbake. Troen som frelser oss og som gir oss evig liv.

Vi er fantastisk privilegerte som får leve i denne tiden. Frelsesverket er fullbrakt. Vi er ikke forlatt. Jesus har ikke forlatt oss. Han har sendt Den hellige Ånd, sannhetens Ånd som skal være hos oss og i oss for alltid. Hos alle dem og i alle dem som tar imot Jesus Kristus, den oppstandne, som sin frelser.

Jesu lidelse og død var ikke forgjeves, men nøkkelen til vår frelse, vår frigjøring. For Jesus demonstrerte at dødskreftene ikke hadde noen makt over ham. Han beseiret døden og dødskreftene. Han stod opp fra de døde og lever. Og slik har han vist menneskene veien til frelse og evig liv, ved å tro på ham, den oppstandne Jesus Kristus. Det er han vi feirer i dag. Derfor har vi virkelig grunn til å juble og glede oss. Halleluja!
Amen.