topp

Prekener

Siri Fjeldberg: Han som spiser med tollere og syndere

Mk 2,13-17

Hva er en gruppe?

Wermlund regner følgende kriterier for at noe skal defineres som en gruppe:

1. To eller flere mennesker som er forenet i en eller annen form for nettverk av sosiale relasjoner.

2. Gruppemedlemskapet kan vises.

3. De individene som utgjør gruppen, oppfatter seg som gruppemedlemmer.

4. Gruppen har minst et mål. Handlingene til gruppemedlemmene må samordnes.

5. I gruppen eksisterer det normer som fastsetter visse handlinger og forbyr andre.


Vi som menighet er en gruppe i følge dette. Noen av våre medlemmer har valgt å definere seg ut av gruppen. Kanskje har vi som menighet valg mer eller mindre bevisst å skyve de fra oss. Noen nye kommer til som vi ønsker velkommen. Det varier litt hvem som er med og ikke, men vi har et visst system på regler som sier noe om hvem som kan være med. Også ut fra de normer som vi har satt for menighetslivet. Noen er skriftlige og definert fra vedtektene, noen er hentet fra vår felles normregister som vi deler med andre kristne og noe er egne tradisjoner og normer som har dannet seg i menigheten over tid, og som ikke er klart skriftlig formulert eller vedtatt. “Det er bare sånn det er”.

På samme måte definerer jødene hvem som tilhører deres gruppe og hvem som ikke gjør det. Jødene har sin felles etniske bakgrunn, de holder seg til skriftene, de tror på en monoteistisk Gud. De viser dette ved å leve etter sabbatsbudet, og lovene for renhet og kosthold. Det ytre tegnet er at de er omskåret. Og de religiøse festene blir feiret regelmessig gjennom året. De er en sterk gruppe som har overlevd mye sammen, og som finner mye av sin identitet i de tradisjonelle beretningene om hvordan Gud har grepet inn og gått med de gjennom historien.

For andre å bli en del av det jødiske folk blir vanskelig når gruppen har en så sterk felles identitet. Men det var noen som gjorde det. De måtte sette seg inn i skriftene og de jødiske tradisjonene, de måtte lære seg å overholde loven. Mennene måtte la seg omskjære. Etter dette ble de i varierende grad tatt opp som en del av den jødiske gruppen.

Andre igjen ble definert ut. De var riktignok jøder av etnisk opprinnelse, men ble ikke akseptert fordi de ikke i tilstrekkelig grad fulgte de regler og normer som kom med jødedommen. I dagens tekst er det syndere og tollere. Synderne kan defineres ut fra salme 36, 2-5:

“Synden hvisker sine ord til den gudløse, dypt i hans hjerte. Frykt for Gud vet han ikke av. Når han ser på seg selv blir han smigret, han finner ikke noen synd å hate. De ord han taler er løgn og svik. Han har sluttet å handle klokt og godt. Han ligger og tenker ut ondskap. Han slår inn på en vei som ikke er god, og viser ikke det onde fra seg.”

Syndere er de som ikke ønsker å orientere livet sitt etter Guds vilje, som lever i avstand fra Gud og som hevder at det ikke er en Gud. De mener at det ikke finnes noen gjengjeldelse, de følger sine egne lyster og fyller munnen med løgn og svik. Tollerne er en gruppe som blir brukt som eksempel i tillegg til skjøger. Hva er det da som gjør at Jesus aksepterer disse som står utenfor gruppen?

Vi bruker Levi som eksempel:
Levi var fra Galilea, han var sansynligvis jøde, og satt i tollboden og samlet inn skatten som galileerne var pålagt fra myndighetene. Direkte jobbet han under Herodes Antipas som var landsfyrste i Gallilea på Jesu tid, og ikke under det romerske styret. Det var heller i Judea i sør at den romerske overmakten tydeligere viste seg også i forbindelse med skatteinnkrevingen, og tollerne ble stemlet som overløpere og venner av fienden.
Hvorfor ble da ikke Levi likt. Høyst sansynlig fordi det var vanlig å kreve inn mer skatt enn han skulle, for egen vinnings skyld. Det var den måten han hadde til å tjene noen ekstra kroner, men det ble ikke sett blidt på av innbyggerne. Jødene hadde jo også tempelskatten som skulle betales i tillegg til den skatten myndighetene krevde. Hvis Levi da virkelig benyttet seg av sin situasjon og var både uærlig og grådig er det naturlig at han ikke var så godt likt.

En dag når Levi sitter på jobb i tollboden sin blir han kalt av Gud. Jesus kommer forbi og sier “Følg meg!”. Og Levi reiser seg og følger ham. Gjennom hele Mk evangeliet handler det om omvendelse. Vend om! Følg meg! I kallsberetningen til Jakob og Johannes i kap 1 forlater de fiskebåten og sin far og følger Jesus. De forlater sitt gamle liv. Og det er her kjernen ligger. Det er nok for Jesus at mennesker vender om. De trenger ikke først å bevise at de er gode nok for å få bli en del av gruppen. De trenger bare å vise at de ønsker å leve under Guds vilje. Opplæringen kommer etterpå idet disiplene blir utvalgt til å være med ham å forkynne og drive ut onde ånder.

Jesus godtar ikke synden, men han elsker synderen. Og han gleder seg stort sammen med omvendte syndere!

Hvem er så dagens tollere og syndere?

For jødene var gudsfoholdet sterkt knyttet opp mot loven med alle dens forskrifter. Jesus derimot kom for å vise lovens egentlige innhold, det jødene hadde glemt. Nemlig nestekjærlighetsbudet: Du skal elske Herren din Gud, og din neste som deg selv! Fokuset deres hadde blitt flyttet fra å leve etter Guds vilje som riktignok var uttrykt gjennom loven, til kun å fokusere på overholdelse av loven med alle dens forskrifter. Jesus kom for å minne de på at det handler om omvendelse og å elske Gud. Jesus avskaffet ikke loven. For den gir er rettesnor til hvordan en skal strebe etter å leve for ikke å falle fra. Men som det står om sabbatsbudet: “Sabbaten er til for menneskene og ikke menneskene for sabbaten”.

Vi skal som kristne strebe etter å leve rett, å leve et godt liv. Men den streben skal ikke hindre oss i å ta opp i vår midte mennesker som kanskje strever med å leve slik vi mener er rett, og også slik som Bibelen hevder er rett. Det hender at våre regler og normer ikke helt stemmer overens med Bibelens krav. Men så hevder vi også at rettferdiggjørelse kommer av tro, ikke av gjerninger. Og det er denne beretningen om Jesus og hans omgang med tollere og syndere et veldig godt eksempel.

I beretningen om Levi står det ikke noe om at han har snytt og bedratt noen, men sjansen for at han har gjort det er stor. Tollerne fikk ikke rykte på seg helt uten grunn. Det står heller ikke noe om at han må gjøre opp for seg før han blir med i Jesus sitt følge.Vi hører også om en annen toller i Lk evangeliet, nemlig overtolleren Sakkeus. Han som klatret opp i treet for å se Jesus. Og idet Jesus ser ham og velger å ta inn hos ham, bestemmer han seg for å gi halvparten av det han eier til de fattige, samt å gjøre opp for seg når det gjelder de han har lurt penger av. Han har innsett at han har fått tilgivelse hos Gud, og han elsker Gud så mye at han ønsker å gi tilbake mer enn det han tok. “Den som har fått tilgitt mye, elsker mye”.

Jesus velger å ta imot de menneskene som ønsker å følge ham, uansett om vi ønsker å definere de ut av vår gruppe. Kanskje de er annerledes, kanskje de har gjort oss vondt og det er en rettmessig grunn til være skeptisk. Men Jesus gir mennesker en ny sjanse, og han gir stor takhøyde. “Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.”

Hvis vi skulle ha glemt det, så vil jeg minne om at vi selv er i kategorien syndere. Vi burde vite at vi trenger Jesus i våre liv, og at vi burde gi plass for mennesker som hører til i vår gruppe, selv om vi helst ønsker definere dem ut. Fokuset må uansett være på Jesus og hans kall til å følge ham, og at vi kan be om hjelp til å holde oss på den veien selv, og at vår menneskefrykt og normsystem ikke skal hindre andre til å nå fram sammen med oss.

Amen.