topp

Prekener

Rolf Stensland: Løftet om Den Hellige Ånd

Johannes-evangeliet, kapittel 14,15-21:

15 Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. 16 Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid: 17 sannhetens Ånd. Verden kan ikke ta imot ham, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham; han blir hos dere og skal være i dere. 18 Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn, jeg kommer til dere. 19 Om en liten stund ser ikke verden meg mer. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal også leve. 20 Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere. 21 Den som har mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal elskes av min Far. Også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.»

Å elske Jesus er å holde hans Bud. Det er det Jesus sier. “Den som har mine bud og holder dem, han er det som elsker meg.” Elsker jeg Jesus? Klarer jeg å holde hans bud. Hva er det Jesus først og fremst ber oss om? Det har vi hørt mange ganger. Det er nærmest en klisje! Det er det de aller fleste, også ikke troende, forbinder med Jesus, nemlig kjærlighet. Vi skal elske hverandre. Elsker vi Jesus, elsker vi også vår neste. For en kristen er nestekjærlighetsbudet det mest sentrale og som alle andre bud hviler på. Slik som Jesus har elsket oss skal også vi elske hverandre. Vi skal la kjærligheten råde.

Gud elsker Jesus. Jesus elsker Gud. Gud elsker menneskene. Jesus elsker menneskene. Menneskene elsker Gud gjennom Jesus. Menneskene elsker hverandre. Himmel og jord, menneske og Gud, menneske og menneske, alt sammen er bundet sammen av kjærlighetens bånd. Men dette bånd brytes av menneskene. Vi har ofte store problemer med å elske hverandre. Og vi vender oss bort fra Gud. Vi lar ofte mistillit og hat råde. Det er ikke lett å elske hverandre. Men det er jo dette som er kjernen i budskapet om Jesus Kristus. Det er jo kjærlighetens vei som fører til livet. Det er jo det som bor i hjertene vår som vil prege våre og andres liv.

Elsk hverandre, sier Jesus! Det hørers så lett ut. Vi erfarer jo det hele tiden. Det er godt å bli elsket. Det å bli sett av et annet menneske. Det at noen lytter til deg, og viser deg respekt. At noen verdsetter deg for den du er, at du har verdi i deg selv uavhengig av hva du har eller hva du er. Å bli møtt med forståelse. At noen er istand til å møte deg der du er. At noen kan vise deg tillit. At du kan få tilgivelse. Å få lov til å begynne på nytt, få en ny sjanse. Å bli stilt til ansvar i stedet for å bli umyndiggjort. Å få hjelp når livet er vanskelig. At noen er der og bryr seg om deg. Å bli hjulpet ut av ensomhet og fortvilelse. Å ha noen å føle sammen med. Å dele glede og sorg.

Det er godt å bli elsket. Dette ønsker vi at andre skal gjøre mot oss. Hvem er så de andre og hvem er vår neste? Vi er de andre og vi er vår neste. Slik er det bundet sammen, så enkelt men samtidig så vanskelig. Vi er prisgitt hverandre, hvem det enn måtte være. Og utfallet av menneskers møte med hverandre kan være høyst variabelt. Det kan være det som redder livet mitt, eller som utsletter det. Våre liv er i hendene til andre, og vi har andres liv i våre hender. Vi er fullstendig avhengig av hverandre og vi lever på hverandres bekostning. Og det kan være til stor velsignelse for oss, men det kan også bli til en stor tragedie. Alt etter hvordan utfallet blir i møte med hverandre.

Det er ikke vanskelig å få øye på denne mekanismen. Livet farer høyst ulikt med oss. Forskjellene kan være store. Vi farer ofte fort forbi mennesker som må tigge for å overleve. Mennesker som lever et helt annet liv enn oss selv. Mennesker som representerer noe ukjent, noe som gjør oss utrygge. De er annerledes. De passer liksom ikke inn vår verden. Vi vil ikke møte dem. Er de også vår neste? Kanskje de tilhører en annen kategori. Vår neste er jo de vi kjenner, våre nærmeste, vår familie, våre naboer, mennesker som passer inn i vår verden og som skaper trygghet.

Jeg er jo en slik neste som det sikkert er godt å møte. Vil noen flykte bort i møte med meg fordi jeg er annerledes? Neppe. Jeg passer jo inn. Jeg er ikke annerledes. Jeg har jo stelt meg slik at jeg ikke kan utgøre et problem for andre mennesker.

Er det virkelig slik?

Vi elsker dem som det gangner oss å elske. Vi er selektive. Vi foretar en utvelgelse. Ikke alle mennesker har like stor verdi for oss. Kanskje ikke i teorien, eller under spesielle forhold, men under «normale» omstendigheter, i hverdagen, fortoner det seg ofte slik. Da blir de store ord om Jesu radikale nestekjærlighetsbud, som alle andre bud hviler på, temmelig uthult og tomt, uten kraft, mening og troverdighet. Da gjør vi bare som de aller fleste av oss gjør og tenker, vi ekskluderer hverandre og skaper et eksklusivt samfunn. Selv om vi sier alle de rette ordene om kjærlighet og viktigheten av å inkludere hverandre, blir bare avstanden mellom menneskene større.

Hvordan kan det skje? Vi vil jo ikke dette egentlig. Kjenner vi virkelig Jesus, elsker vi ham? Vil vi egentlig vite av ham? Når han taler til oss, står vi der å holder oss for ørene og skjærer tenner? Vil vi virkelig at hans budskap skal trenge inn i våre hjerter? Hva medfører det egentlig? Er det nok å bare åpne opp for den delen av budskapet som omhandler hvor mye Gud elsker oss? Da blir det fort svermeri. Å så fint at Gud elsker oss. Det er jo helt fantastisk. Tenk at han elsker meg akkurat slik som jeg er! Tenk at Gud verdsetter meg. Jeg er verdifull for Gud. Jeg er som en dyrebar skatt som han ikke vil miste. Ja, han gav jo sin eneste sønn i døden for at nettopp jeg skulle bli frelst.

For en stor Gud! Men hva så? Gangner dette min neste? Hvilke konsekvenser får dette for min neste? Hva betyr dette i den store sammenhengen? Hva hjelper det verden at jeg fryder meg over at Gud har inkludert meg, at han vil ta vare på meg, og lover meg et evig liv med ham? Hva hjelper det å rope halleluja, Gud er stor, hvis vi ikke griper Jesus radikale bud om å elske hverandre? Han sier jo da at vi umulig kan kjenne Gud. Hvem ber vi til da? Hvem er det vi priser?

Det interessante med Jesu budskap om frigjøring, er jo nettopp at alle er inkludert. Der er et budskap som alle kan ta imot. Selv vi kan få ta imot dette budskapet. Selv vellykkede mennesker som lever i overflod i den rike delen av verden og som ikke ofrer en tanke på andre menneskers lidelser som forekommer utenfor deres snevre og ekskluderende sfære, har mulighet til å ta imot Jesu budskap om frigjøring. Jesus elsker også dem.

Jesus vet hvordan vi mennesker er. Han vet om våre harde hjerter. Han vet om vår eksluderende mentalitet. Hvordan frykt kan få oss til å stenge andre mennesker ute. Hvordan vårt begjær og svakhet for materielle goder, kan føre til at vi går på kompromiss med det vi faktisk tror på. Vi tillater oss å se bort fra det mest sentrale budet når det passer oss. Det er en smal vei Jesus ber oss om å gå. Han gikk den selv og møtte mye motstand. Hvordan kunne han være så inkluderende? Det grenset jo til det usømmelige. Han åt og drakk med både den ene og den andre.

Nettopp, det var det han gjorde. Han brøt ned sosiale barrierer. Han viste oss Guds vesen. Gud elsker alle mennesker. Det er denne kjærligheten som frigjør menneskene. Denne kjærligheten berører alle som møter Jesus. Det er denne kjærligheten som skal berøre vår neste i møtet med oss. Fordi alle som tar imot Jesus Kristus og tror på ham, får sannhetens Ånd. Alle som tror på Jesus får Den Hellige Ånd. Åpner vi opp for Jesus, åpner vi opp for Den Hellige Ånd. Guds Ånd tar bolig i oss. Den skal være hos oss for alltid. Ånden forteller oss at Jesus lever! Den åpenbarer Guds grenseløse kjærlighet til menneskene. Den åpenbarer Jesu ord om kjærlighet. Den forener Guds barn slik at vi kan kalle hverandre for brødre og søstre. Ånden skal være der til trøst og hjelp, og gi oss kraft til å leve ut Jesu radikale budskap. For denne hjelpen trenger vi. Vi trenger å la Guds kraft få virke i oss slik at våre hjerter kan bli myke.

La oss be:

Kjære Gud. Takk for du har frigjort oss. Takk for at Du ved Jesus Kristus viste oss hvordan vi kan gjøre hverandres liv lettere å leve. Takk at det liv du levde på jorden gjør at alle mennesker kan få del i frelsen og det evige liv sammen med deg. Takk at du ikke lar oss gå veien alene her på jorden, men at du utruster oss med Den Hellige Ånd. Vi ber deg: Forny oss og bevar oss. Veiled oss ved din Ånd til den fulle sannhet, så vi bli faste i troen, brennende i kjærlighet og frimodige i håpet om det evige liv, ved din sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet.

Amen.