topp

Prekener

Rolf Stensland: Syng og spill av hjertet for Herren

 

Musikk betyr mye for oss. Vi har alle et forhold til musikk. Musikk er viktig. Det er en fantastisk uttrykksform mennesket har hatt glede av, ja, fra før vi hadde ord å uttrykke oss med.

Mennesket har immitert lydene som har omgitt det, og eksperimentert med dem, og laget nye, med sin egen stemme. Videre har det utviklet instrumenter. Perkusjonsinstumenter, strengeinstrumenter og blåseinstrumenter. I en stadig oppdagelse av nye lyder, nye toner, nye musikalske uttrykk. Uttrykk som har reflektert mange sider ved livet. Sorg og glede, fødsel og død, og fortapelse og frelse.

For de gamle israelitter var musikk en viktig del av livet. I teksten vi leste fra første Mosebok, blir stamfedrene til de tre mest nødvendige yrkene nevnt, deriblandt Jubal, som var den første musiker. Han er nevnt som nummer to, etter bonden, og før smeden. Det er interessant å registrere at musikk får en så fremtredende possisjon. Dette viser at musikken har vært en integrert, og en høyt verdsatt del av den israelske kulturen, fra begynnelsen.

Musikken har vært en del av hverdagen. Det daglige liv. Sanger har blitt sunget under arbeid. Under hardt og monotont arbeid har musikken vært til hjelp for å opprettholde rytmikken i arbeidet, og motivasjonen. Ved feiringer, ved små og store fester, har musikk vært et viktig innslag. Ved festivaler og religiøse feiringer, og ved bryllup. Når et barn ble født ble det framført rituell sang, og her kan vi ane et ekko fra Lukas-evangeliet, da Jesus ble født, og englene sang på himmelen. Gjennom sangen lovpriste de Gud.

Og som vi også har lest i dag, ble musikk benyttet da Jerikos murer falt. Her ble faktisk musikken brukt som våpen.

Og musikken ble benyttet ikke minst når Israel hadde seiret over fienden. Da ble dette minnet gjennom sanger som ble komponert, som heroiske ballader og lovsanger for å prise Gud.

Musikk var selvfølgelig viktig i det religiøse livet. Profeter kunne bruke harpespill for å komme i transe, og profesjonelle musikere var en del av tempeltjenesten. Salmesang var en del av gudstjenestefeiringen, slik den er i dag. I sangene uttrykkes et rikt spekter av sider ved Gudsforholdet. Her frembringes klagerop, bønn om tilgivelse, lovprisning og tilbedelse, tillit og takk, og forkynnelse om frelse. Ja, alle sider ved forholdet til Gud kommer til uttrykk gjennom musikken.

Musikken har hatt mange former, fra det spontane til det formelle, fra det enkle, til det avanserte, fra det minimalistiske, til det pompøse, fra den enkle stemme, til store kor, og ved bruk av ulike instumenter. Og den har vært regulert.

På Jesus tid var det forbudt med offentlig dans og musikk på sabbaten, og etter tempelets fall i år 70, forsvant levittenes musikktjeneste i tempelet. Sangen levde videre i synagogene ved gudstjenestefeiringene, men bruk av instrumenter var forbudt. Denne tradisjonen tok de første kristne med seg i sine gudstjenester, og motstanden mot bruk av instumenter levde videre i flere hundre år, da instrumental musikk var sterkt assosiert med hedenske religioner og den gresk-romerske kulturen med sine spektakulære oppvisninger.

Fra de første kristne og fram til i dag har de musikalske uttrykkene endret seg en hel del. Men musikken har alltid vært en viktig del av livet. Og for de kristne har den alltid vært en viktig del av gudstjenestefeiringen, som etterhvert tok i bruk instrumenter igjen.

Musikken har alltid vært en viktig del av menneskets Gudsforhold. Musikken sprenger grenser, den bryter den babelske forvirring, den krysser grenser og den kan rekke langt utover språkes mulighet for kommunikasjon. Hvor språket kommer til kort, kan musikken åpne dører. Musikk kan bringe mennesker sammen til felles opplevelse, hvor toner og rytmer kommuniserer til oss og vi kan sammen oppleve en felles forståelse.

Musikken kan bryte ned barrierer mellom mennesker, den kan øke vår forståelseshorisont. Det er ikke alltid vi fårstår ordene, men tonene og rytmene kan vi forholde oss til. De griper tak i følelsene våre. Vi kan også fysisk kjenne dem, gjennom vibrasjoner som lydbølgene produserer.

Musikken beveger oss, den er ofte kilde til rekreasjon, den kan være terapi, til trøst og oppmuntring, og ikke minst glede. For her har kanskje musikken det sterkeste grepet om oss, den skaper glede og entusiasme. Den er en fantastisk mulighet til å la følelsene våre få friere rom, til å la oss hengi, i ren glede og begeistring.

Og musikkens varierte uttrykk, ja, nærmest grenseløse variasjon, gjør at den kan tale til ethvert menneske. Mennesket er sammensatt og unikt, og dette reflekteres gjennom musikken. Vi finner alltid toner og rytmer som begeistrer oss, som beveger oss, og som engasjerer oss. Men vi finner også musikk som kan opprøre oss. Og som kan lede vår reaksjon til strid og splid.

Musikken er en gave fra Gud til velsignelse, men som med alt annet her i livet, kan den ved vår bruk, fortone seg noen ganger som en forbannelse. Musikken har ofte ført til strid og splittelse, mellom generasjoner, hvor den nettopp ikke har brutt ned barrierer, men snarere forsterket dem. Musikken griper inn i følelsene våre, den kan lede og forføre. Den kan bygge opp, og bryte ned. Men det er ikke musikken i seg selv, det er ikke menneskets vidunderlige mulighet til å kunne få uttrykke seg musikalsk, som har noe negativt ved seg, men menneskets måte å leve på, som nettopp, også kommer til uttrykk i musikken.

Musikk betyr mye for oss. Vi har alle et forhold til musikk. Musikk er viktig. Det er en fantastisk uttrykksform, gitt av Gud. Og i vårt forhold til ham, kan vi la musikken være en del av det. Vi trenger å føle. Vi trenger å la oss riv med, å hengi oss. Vi trenger å la følelsene våre få komme til uttrykk. Ikke minst i et fellesskap, der du kan få være med å gi, få være med å bygge opp, ikke bare deg selv, men også andre. Et fellesskap hvor en kan dele erfaringer også på det følelsesmessige planet, hvor en kan oppleve tilhørighet og nærhet.

I Paulus’ brev til efeserne, skriver han, i kapittel 5: “...bli fylt av Ånden, og si fram for hverandre salmer og hymner og åndelige sanger, syng og spill av hjertet for Herren!”

Bibelen er full av eksempler på hvordan mennesket har latt sine følelser få utløp gjennom musikk. I Salmenes bok høres klageropene. Fortvilelsen og smerten i livet. Frykten. “Min Gud min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” Og bønnen og tilbedelsen. Bønnen om tilgivelse. Ropene om frelse.

I salmene uttrykkes Guds storhet, Guds allmakt, Guds skaperkraft, Guds frelsesgjerning, Gud som tilgir, som hører våre rop, som har en uendelig kjærlighet til oss, om hans barmhjertighet, om hans miskunnhet som varer evig.

Halleluja, synger koret, priset værer Herren. Halleluja, synger koret, om Herren som er Konge til evig tid. “Halleluja! Ja, det er godt å prise vår Gud, det sømmer seg med vakker lovsang.” Slik begynner salme 147 i vår bibel. Og slik synger også vi, i vår begeistring for Guds storhet. Og slik kan også vi få utløp for våre følelser i vårt forhold til Gud.

Paulus skriver i sitt brev til kolosserne, kapittel 3,16: “La Kristi ord få rikelig plass hos dere, så dere med visdom kan lære å rettlede hverandre, med salmer, hymner og åndelige sanger; syng for Gud av et takknemelig hjerte.”

Og lovsangen, salmene og hymnene som er blitt framført i gudstjenestene, har ført mange til frelse. Mange har følt Gud tale til seg gjennom sangen. I tunge stunder har musikken vært til hjelp og forløsning, til trøst og oppbyggelse for mange. Jeg har mange ganger blitt bygget opp ved å ta fram gitaren, eller å sette på en CD som jeg liker. Det har noen ganger vært enklere å synge en sang, enn det har vært å be, eller å lese i bibelen, hvis en har følt seg sliten og langt nede. Da har sangen berørt meg direkte, der og da, og det har gjerne ikke tatt lang tid før jeg både ber og leser i bibelen.

Det er godt å kunne la seg begeistre. Det er godt å få glede seg. Det er godt å kunne få hengi seg i lovsang og tilbedelse. Det er godt å få kunne være med å spre glede. Være med å bygge hverandre opp. La andre få se at vi er glade. At vi er hengiven overfor vår frelser og mester, vår Herre Jesus Kristus.

For det har vi virkelig grunn til. Selv om livet kan være tungt å leve, selv om vi kan føle tomhet, selv om vi kan føle at alt er meningsløst, selv om vi har behov for å sende klagerop, kan vi alltid bryte ut i lovsang, glede og begeistring, la musikken lyde, la våre hylningsrop og takk stige opp til vår Gud, fordi vi har fått åpenbart håpet i Jesus Kristus, vi har fått del i frelsen og det evige liv, vi skal en gang få ta del i det store kor i himmelen å få synge: “Halleluja! Seieren, æren og makten tilhører vår Gud,” Gud som tilbyr oss frelse gjennom sin sønn Jesus Kristus. Han som innviterer oss i dag til å til å komme inn i sitt rike.

Ja, vil vi rope, ja vil vi synge i våre hjerter, ja, jeg vil tro på deg, Jesus. Jeg vil tro på deg. Jeg vil ta del i lovsangen, jeg vil ta del i musikken til ære for deg!

Salme 150 lyder: “Halleluja! Lovsyng Gud i hans helligdom, lovsyng ham i hans himmelborg! Lov ham for hans mektige verk, lov ham for hans store velde! Lov ham til gjallende horn, lov ham med harpe og lyre! Lov ham med pauke og dans, lov ham med strengespill og fløyte! Lov ham med symbaler, lov ham med klingende cymbler! Alt som har ånde, skal love Herren. Halleluja!”

Amen.