topp

Prekener

Rolf Stensland: Magnificat, Marias lovsang

I dag er det Marias budskapsdag. Prekenteksten for denne søndagen er fra Lukas-evangeliet ( Luk. 1,46-55). I «Lovsyng Herren» på side 692 står teksten jeg skal lese. La oss lese sammen:

46 Da sa Maria: Min sjel opphøyer Herren, 47 og min ånd fryder seg over Gud, min frelser. 48 For han har sett til sin ringe tjenerinne. Fra nå av skal alle slekter prise meg salig,49 for store ting har han gjort mot meg, han den mektige; hellig er hans navn. 50 Hans miskunn varer fra slekt til slekt for dem som frykter ham. 51 Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som gikk med hovmodstanker, 52 og støtte herskere ned fra tronen, men de små opphøyet han. 53 Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. 54 Han tok seg av sin tjener Israel så han kom i hu 55 sitt løfte til våre fedre og viste miskunn mot Abraham og hans ætt – til evig tid.

Det er godt å kjenne Guds nærvær. Det er godt å merke at Han er tilstede. Det er godt å vite at han har lovet å være tilstede der hvor vi er samlet i hans navn. Slik som nå, her i dag, hvor vi er samlet til gudstjenestefeiring. Vi er her for å søke Gud. Vi er her for å rette blikket mot ham. Vi er her for å tilbe og opphøye Gud, han som sendte sin Sønn til jorden for å frigjøre menneskene. Vi er her, samlet i vår Herre Jesu Kristi navn, for å feire det mest fantastiske, det som får vår sjel til å fryde seg, nemlig frelsen! Vi har funnet nåde hos Gud, og da kan vi la lovsangen lyde!

Maria fikk et mektig budskap fra Gud. Gjennom en engel fikk hun vite at hun skulle bli med barn. Gud hadde valgt henne ut til å bære fram et helt spesielt barn, Den Høyestes Sønn, som skal være konge til evig tid. Tenk hvilke dimensjoner det her er snakk om. Gud hadde valgt ut denne unge kvinnen, som var fra enkle kår, til å bære fram verdens frelser, Jesus Kristus. Og Maria trodde. Hun trodde dette ufattelige budskapet. Hun mottar budskapet i ydmykhet og svarer at det må skje med henne som engelen har sagt. Og i begeistring over det underfulle budskapet, og hva som var i ferd med å skje, opphøyer hun Gud gjennom det som er blitt kjent som Marias lovsang, eller Magnificat på latin, som betyr «Opphøyer».

Denne vakre lovsangen peker på Guds storhet, hans mektige gjerninger og hans barmhjertighet, nåde og rettferdighet som han av kjærlighet tilbyr menneskene. Gud kommer til menneskene. Gud trer inn i vår sfære. Gud kommer inn i vår verden for å frigjøre oss, for å føre oss tilbake til ham som har skapt oss. Han kommer til menneskene ved selv å bli menneske. En underlig tanke, en underlig vei til frelse. Gud som er så hinsides, så fjern, så uhåndgripelig, utenfor menneskets fatteevne, så mystisk, så fremmed, stiger ned til menneskene gjennom Jesus Kristus. Gud blir selv et menneske. Et menneske som sier: Kom og følg meg. Hold min hånd om du vil. Jeg vet hvordan du har det.

Maria priser Gud for det som er iferd med å skje. Messias som Israel har ventet på så lenge, i så mange år, som profetene har talt om og sagt skal komme, er nå iferd med å tre inn i denne verden. Snart er ventetiden over. Guds frelsesgjerning som har vært forutbestemt, skal nå tre i kraft og fullendes gjennom Sønnen, Jesus Kristus. Gud har sett til sin ringe tjenerinne. Maria har fått et enestående budskap; hun skal føde den Israel har ventet på. En fantastisk forening mellom Gud og menneske. En fantastisk nærhet og tilstedeværelse, så håndgripelig, men fortsatt utenfor vår fatteevne. Tenk at Gud den allmektige, skaper av alle ting, kommer så nær menneskene, trer inn til oss.

En kjærlighetshandling som uttrykker hvor høyt han elsker menneskene han har skapt, hver eneste en, hvert eneste liv. Han ønsker ikke å miste en eneste en av oss. Helt siden menneskenes fall, da de vendt seg bort fra Gud, har Gud ønsket å føre oss tilbake til ham. Han har vist det med sin barmhjertighet og frelsende hånd som igjen og igjen har løftet hans folk opp fra avgrunnen. Og hans gode løfter har gitt menneskene håp i fortvilte liv, håp om at en dag skal Gud gjøre ende på alt det onde som ødelegger det skapte, det som Gud så var overmåte godt.

For Guds frelesesgjerning handler ikke bare om å frigjøre menneskene til et nytt liv med ham, men det handler også om dom over ondskapen og dem som allierer seg med den. Gud står på den svakes side. Gud er den fattiges venn. Gud er med de undertrykte, alle dem som lider og er offer for kyniske herskere og makthavere, alle de som er offer for dem som ikke skyr noen midler i sitt jag etter selvforherligelse og bunnløse maktbegjær. Gud er på ofrenes side mot dem som bruker menneskeliv til nyttige instrumenter i sitt selvsentrerte liv hvor tanken på at enhver lever på andres bekostning er fullstendig ignorert, nettopp fordi denne tanken og faktiske virkelighet ikke tjener deres sak. Gud står imot den grådige som velter seg i pervertert luksus mens dyrebare menneskeliv ligger utmagret og utsultet igjen og må kjempe om smulene som de ikke lenger har krefter til å fordøye. “Han mettet de sultne med gode gaver, men sendt de rike tomhendte fra seg.”

Gud opphøyer de små, men sprer de hovmodige, og støter herskere ned fra tronen. Ondskapen har ingen plass hos Gud. Det har Jesus Kristus vist oss. Kjærlighetens vei er et ja til livet. Jesus seiret over døden og fordervelse. I møte med Jesus måtte ondskapen fly. Den hadde ingen makt over Jesus. Dem som går ondskapens ærend er allerede dømt, fordi Jesus har vist menneskene en vei som fører til livet, en vei som fører menneskene ut av trengselen, som gir menneskene et håp om rettferdighet midt i livets tragedier. For Guds løfter står fast, slik de alltid har gjort, og hans miskunn varer fra slekt til slekt - til evig tid.

Derfor er det grunn til å fryde seg, lik Maria, fordi Gud har grepet inn i verden med sin frelsende hånd. Gjennom Jesus Kristus går en sannhetens vei mot livet. Det er et fantastisk håp midt i denne verdens lidelser.

For hva skal vi gjøre uten dette håpet?

Dette håpet gir nettopp mening for dem som lider. Dette budskapet er et vidunderlig svar til alle de fortviltes klagerop. Alle dem som er ofre for de destruktive kreftene som bryter ned skaperverket. Og det gir mening til alle dem som står på det godes side, alle dem som kjemper det godes sak, alle dem som tror på rettferdighet, barmhjertighet og respekten for liv. Budskapet om frigjøringen gjennom Jesus Kristus er et fantastisk håp om at verden kan bli et bedre sted å leve, et håp om at de kjempende aldri må gi opp, selv hvor håpløst det enn måtte virke.

Budskapet om Jesus Kristus er virkelig et saliggjørende ord om frelse som i likhet med Maria får vår sjel til å fryde seg. Vi har funnet nåde hos Gud, og da kan vi, som Maria, la lovsangen lyde!

I lovsangen kommer våre tanker og følelser til uttrykk. I lovsangen kommer gleden fram. I lovsangen vender vi oss mot Gud. I lovsangen peker vi på Guds storhet, hans mektige gjerninger og hans barmhjertighet, nåde og rettferdighet som han av kjærlighet, tilbyr menneskene. I lovsangen opphøyer vi Gud, vår frelser. Vi lar våre hyldnigsrop og vår sang stige opp, et klingende ja til vår frelser Jesus Kristus, toner som svarer at vi har tatt imot hans utstrakte hånd og sagt ja, la det skje med oss som du har sagt! Vi er dine tjenere! Du er vår Herre, vår Gud, og vår frelser!

La oss be:
Allmektige Gud, himmelske Far, vi priser deg fordi du lot Den Hellige Ånd komme over Maria, så hun ble mor til ham som med rette kalles din Sønn, og samtidig var menneske som oss. Gi oss den tro som Maria hadde, så vi kan tilbe deg i ydmykhet, og fryde oss over den frelse du har bestemt oss til før verden ble skapt, ved din Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, én sann gud fra evighet og til evighet.
Amen