topp

Prekener

Odd Arne Joø: Lyset skinner i Bærum

Johannes 1,4.5.9; 8,12

Det finnes kanskje noen blant dere med hukommelse – at jeg for noen år siden sa omtrent det samme som jeg skal si i ettermiddag. Det er jo så lett for oss prester bare å snu bunken av predikninger, for vi bruker jo de samme tekstene med en ter fire års mellomrom.

Da husker den oppmerksomme at jeg brukte en illustrasjon fra en katolsk prelat, Halvard Rieber-Mohn het han, og utga en gang en liten prekensamling som betyr mye for meg selv, nærmest som andaktsbok. Han sa: Jorden sett fra himmelen likner himmelen sett fra jorden: Et stort mørke, med utallige små trofaste, vennlige lys.” Vi skjønner også hva som menes, de lys Gud ser i vårt mørke, han ser troen i våre hjerter. Gud viste oss sannheten om oss selv, fordi han viste oss seg selv gjennom ham som er Verdens Lys, Jesus Kristus. Han er ledestjernen gjennom de år vi får. Vi får være noen få av uendelig mange små lyspunkter som funkler og skinner, og gjør den brutale og mørke natten som vår tilværelse også er, utholdelig.

Jeg synes bildet gjelder fremdeles. Det finnes mange lys som skinner, også her i vår kommune. Det gjøres mye menneskeverdig og vennlig arbeid, både profesjonelt og frivillig. Det utvises mye menneskekjærlighet og det skapes fellesskap mellom mennesker. Og troen finnes. Troen på ham som ga Gud et menneskelig ansikt.

Skriftordet er fra Johannesevangeliet denne gangen, kapittel 1 og vers 4,5 og 8:
Livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det. Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.

Det gir oss følgende trosutsagn:

1. Gjennom Guds ord ble alt til.

Det finnes ingenting som ikke står i samband med det skapende ordet. Dette ordet er liv og lys for menneskene. Dermed blir det enda tydeligere hvordan livet oppsto. Guds skapende ord er det opprinnelige, virkelige.

Lyset har med skapelse å gjøre – det naturlige, varme, livet. Lyset! Gud skaper lyset. Det er det evige livet og vårt: ”Livet var menneskenes lys” heter det i Bibelen. Budskapet er at den eneste redning for et skaperverk som foretrekker mørket fremfor lyset, er Jesus Kristus. Dvs.: Lyset har med frelsen og Frelseren å gjøre. Vi tror at vi ikke kan frelse oss selv. Det er en gjerning gjort av Jesus.

Lyset skaper liv. Det er en sammenheng mellom livet som skaperverk og som mottatt gave.

2. Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det.

Her kan vi oversette fra grunnspråket ”tok imot” på forskjellige måter, som ”fikk ikke makt over det”, ”fikk ikke tak på saken i det” og lignende. Mørket klarte ikke med sin beste forstand å fatte omfanget av det som kom og var lys og liv. Mennesket blir utfordret av lyset, utfordret til å fatte sin egen beslutning, kalt til å tro. Man sa nei og korsfestet lysets fyrste. Likevel skinner lyset fremdeles inn i vår verden og gir den håp – midt i mørket.

Altså: Lyset som skinner i verden avvises. Det er fremdeles sjanser. Lys har nemlig med tro å gjøre, din avgjørelse til fordel for lyset.

3. Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.

Det er det mest fantastiske av alt, at selve livets kilde, Gud selv, kommer til det som Gud har skapt. Det er inn i vår verden lyset kommer i og med Jesus. Det sanne lyset er Jesus. Han sier ”Jeg er verdens lys” (Joh 8,12). Guds rike er i ferd med å rydde seg plass i vår verden og i vårt sinn. Det kommer som skaperord og frelserord, som en person, som Jesus. Denne verdens som er preget så mye av mørkets dunkle krefter, kan se lyset.

Vi tror at det sanne lys er Jesus (Joh 8,12).

Det passer å avslutte med en oppfordring av dikteren Arne Garborg, som i diktet ”Strid for fred” kom med disse ordene, som fremdeles er høyst aktuelle:

Ja, lat oss stride,
og lat oss tru,
og byggje med tankar
ei bivre-bru
til den heilage høge framtid!
Me lever midt i ei villmannstid
med blinkande knivar
og nevestrid;
og livet er som ein bloddraum.
Men vita skal me
og vone visst,
at ånd må vinne
på troll til sist;
og vit på den vrange villskap.
Så lat oss tru
og stride som menn!
for trui er,
som det skrivi stend,
den makt som vinner på verdi.