topp

Prekener

Rolf Stensland: Han er Guds Sønn

Joh. 1, 29-34

29 Dagen etter ser han Jesus komme, og han sier: «Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd. 30 Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, for han var til før meg. 31 Jeg visste heller ikke hvem han var, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.» 32 Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden komme ned fra himmelen som en due, og den ble over ham. 33 Jeg visste heller ikke hvem han var, men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Han du ser Ånden komme ned og bli over, han er det som døper med Den Hellige Ånd. 34 Og jeg har sett det, og dette er mitt vitnesbyrd: Han er Guds Sønn.»

Det er allerede noen uker siden vi feiret jul. Og litt lenger siden vi i adventstiden så fram imot feiringen. Med forventning og spenning gledet vi oss til julaften. Og mellom god mat og presanger feiret vi Jesu fødseldag. Vi mintes julens vidunderlige budskap:“I dag er det født dere en frelser i Davids by;”.

Et mektig budskap til menneskeheten. Gud trer inn i verden. Et barn ble født. Et lite menneske med en helt spesiell oppgave foran seg. Et spesielt liv, og et mål som skulle få enorme konsekvenser for menneskeheten.

Jesus ble født. Verdens frelser. Han som Gud sendte til jorden for å frelse hver den som tror på ham. Han som gikk lidelsens vei mot Golgate, og ble drept på korset, men som oppstod fra de døde den tredje dag. Den oppstandne Kristus, vår Herre, som var og er og som skal komme igjen. Halleluja, Jesus lever, kan vi rope. Vår Herre og frelser!

Men det er allerede noen uker siden vi feiret Jul. Tiden går fort. Julebudskapet om frelseren som ble født i Davids by, pakkes ned sammen med de andre juletingene. Og jeg kan spørre meg selv: Mintes jeg virkelig det som hendte den gang i Betlehem for 2000 år siden? Gikk det inn på meg, eller ble det bare en del av tradisjonen, ja, eller knapt nok det. Jeg har lyst å si at selvfølgelig tenkte jeg på Jesus-barnet og det fantastiske som skjedde. Selfølgelig reflekterte jeg over det. Men ofte drukner budskapet i tradisjonen. Det er en koselig fortelling som er en del av julestemningen. Den hører med. Men for mange er julebudskapet redusert til en plastikkkrybbe på peishylla. Og for andre ikke det engang.

Men nå er det ikke jul lenger, og i dagens tekst møter vi Jesus som voksen. Han har begynt sitt virke. Han har begynt den gjernig som har vært forutbestemt. Han skal fullføre Guds frelsesplan.

Og Johannes døperen ser Jesus komme, og han sier: “Se, der er Guds lam som bærer verdens synd.” Slik møter vi Jesus i Johannes-evangeliet. Se, der er Guds lam som bærer verdens synd.

Johannes døperen vitner om Jesus. Han kaller Jesus Guds lam. Hva mente han med den benevnelsen?

Det nærmet seg påske for jødene og påskelammet skulle ofres ved påskefeiringen, som minner jødene om utferden fra Egypt. Det var lammets blod som beskyttet israelittene den natten da dødens engel gikk gjennom leiren og slo ihjel alle førstefødte blant egypterne. Israelittene skulle ta av blodet til det slaktede lam og stryke det på dørstolpene og dørbjelken. Og så skulle engelen se blodet og gå forbi det huset. Det var lammets blod som fridde dem fra død og ødeleggelse. Tenkte Johannes på påskelammet da han kalte Jesus for Guds lam? Se, der er det eneste sanne offer som kan fri dere ut fra død og ødeleggelse.

Johannes kan også hatt i tankene det dagelige syndofferet i tempelet. Hver morgen og kveld ble et lam ofret til syndsforlatelse for folket. Men Johannes har pekt på Jesus og sagt at det er Jesus alene som er det offer som kan frelse menneskene fra synden.

Han kan også ha referet til profeten Jesaja, som ligner Herrens lidende tjener med et lam som føres bort for å slaktes. Den lidende tjener som skulle bære våre synder for at vi skulle ha fred.

Johannes sier videre at han ikke visste hvem Jesus var. De var slektninger, har vi lest i Lukas-evangeliet, og vi kan anta at de kjente hverandre, men Johannes måtte selv få åpenbart av Gud hva Jesus var, nemlig Guds Sønn.

Og Johannes vitner videre om sin rolle, at Gud har sendt han for å lede menneskene hen til Kristus. Det er hans eneste fuksjon. Å lede mennesker hen til Kristus slik at de kan bli frelst. For Johannes hadde fått åpenbart hvem Jesus egentlig var. Han hadd sett himmelen åpne seg og Ånden som hadde steget ned over Jesus som en due, og som hadde blitt over ham. Tegnet på Jesu spesielle relasjon til Gud. “Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.”.

Og Åndens komme betydde Guds komme. Guds Ånd som svevde over vannet da jorden var øde og tom, og som skapte orden og skjønnhet. Den livgivende Ånden. Livets innerste vesen, og selve dynamikken i menneskets eksistens. Åndens komme som er Guds komme. Ånden som forkynner menneskene sannheten om Gud. Som gir kraft til å kjenne sannheten, og som gir evne og mot til å tale sannheten for menneskene.

Guds Ånd kom ned å ble over Jesus. Den var ikke bare en tidsbegrenst inspirasjon slik profetene fikk oppleve. Ånden ble over ham.

Jesus døper med Den Hellige Ånd.

Han lar Ånden ta bolig i den som tar imot hans navn. Ånden opplyser menneske. Den gir kunnskap om Gud. Guds vilje blir tydelig. Den fyller menneske med noe av Guds visdom og lys. Ånden gir styrke og kraft til å gjøre det rette, og Ånden renser menneske. Johannes døpte med vann til omvendelse. Jesus døper med Den Hellige Ånd.

Og Johannes sier: “Og jeg har sett det, og dette er mitt vitnesbyrd: Han er Guds Sønn.”.
Johannes peker på Jesus som kommer gående. Se, der er Guds Sønn. Han peker på frelseren som ble født i Davids by, han som vi nettopp har feiret fødselsdagen til. Se, der er Jesus Kristus, han som Gud har sendt til menneskene for å frelse dem. Johannes vitner om kilden til livet. Ja, selve livet. Jesus sier jo selv: “Jeg er veien sannheten og livet..”. Han er veien som fører til Gud. Til skaperen og opprettholdelsen av alt liv. Gud som er grunnlaget for menneskenes eksistens.

Jesus er sannheten.

Johannes har fått åpenbart det som har vært skjult for menneskene. Han har sett himmelen åpne seg. Himmelen som har vært lukket. Gud har steget ned til menneskene. Gjennom Jesus Kristus åpenbarer Gud seg. Gud som er hinsides, er midt iblant menneskene gjennom Jesus Kristus. Gud strekker hånden ut og kommer oss imøte gjennom sinn elskede Sønn Jesus. Gjennom ham blir hver den som tror, frelst. En nådens handling utenfor vår fatteevne, men som viser oss Guds rettferdighet, ikke vår. Det er ikke vår rettferdighet som åpner himmelporten, men Guds rettferdighet gjennom Jesus Kristus, den oppstandne som lever og som er allesteds nærværende gjennom Den Hellige Ånd.

Han åpenbarer seg for den som ønsker å tro på ham. I Matteus-evangeliet, kapittel 7, 7-8, kan vi lese: “Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for.” Dette er løfte vi er gitt. Vi som tror på Jesus har fått løftet innfridd. Vi har fått åpenbart Jesus Kristus, og vi har fått del i Ånden. Og vi skal, som Johannes døperen, lede manneskene hen mot Kristus. Det er vår oppgave. Vi skal også si til menneskene: “Se, Jesus er Guds Sønn!”

For, hva har vi fått åpenbart? Hva er det vi tror? Hvem er det vi tror på?

Det er et ufattelig budskap.Vi har jo fått åpenbart selve livet. Mennesket mulighet til egentlig eksistens. Det motsatte av ødeleggelse og død.

Å vende blikket mot Jesus, er å vende blikket mot det livgivende. Det som gir liv. Å vende blikket mot Jesus, å vedkjenne seg ham, er å vedkjenne seg det livet han levde. Å vende seg til ham, er å vende seg til kjærligheten. Å følge ham, er å leve i nestekjærlighet. Å vende seg til Jesus, er å vende seg til Gud. Å tro på Jesus er å tro på livet. Å tro på Jesus er å tro på det som gir liv. Å være opptatt av det som bygger opp, og ikke det som bryter ned.

Jesus viste oss det evige livet. Han døde, men oppstod igjen. Dødskreftene hadde ingen makt over ham. Og slik skal også den som tror på Jesus oppstå igjen. For der det er liv er det ingen død.

Døden er ikke bare representert i denne verden gjennom det å dø trett av dage. Men døden er representert der nedbrytelsen skjer. Ikke bare gjennom sykdom, men hvor smerten rår. Hvor barn blir misbrukt, hvor krigen herjer, hvor folk blir torturet, hvor grådighet tvinger andre ut i sult, hvor der finnes intoleranse, undertrykkelse, splid, korrupsjon, hevngjerrighet, terrorisme, og hvor ikke bare menneskene forgriper seg på hverandre, men forgriper seg også på naturen og ødelegger den.

Det myndige menneske står ansvarlig overfor sine handlinger. Gud har gitt oss en fri vilje til selv å velge. Og han har gitt oss forvalteransvar. Men når mennesket vender seg bort fra Gud, vender det seg bort fra livet. Bort fra det livgivende.

Det kan være vanskelig å forkynne til mennesker som lever i overflod at de trenger å bli frelst. Vi som lever i et rikt land uten forfølgelse, og i et demokrati hvor menneskerettighetene er noen lunde ivaretatt, kan det med frelse bli et fremmedord. Vi har ikke noe forhold til det. Det kan bli vanskelig for den troende å fortelle om Jesus. Det er gjerne viktig for oss selv. Det er en livsstil. Det har kanskje blitt en tradisjon. Historier som gir en god følelse eller stemning. Et julebudskap, men som har mistet det fantastiske. Det grensesprengende.

“Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd. Han er Guds Sønn.”. Johannes var overbevist. Han hadde fått åpenbart Jesus Kristus. Verdens frelser. Jesus som gjør det mulig for menneskene å bli frelst. Han som gir mennesket håpet og livet. Han som gir løfte om at en dag skal Guds bolig være hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Og han skal gjøre ende på alt ondt!

Vi har også fått åpenbart Jesus Kristus, Vår Herre og frelser. Og lar vi Ånden få råde, vil også vår begeistring over det fantastiske lede oss mot det livgivende, og vi vil med stolthet og frimodighet forkynne Jesus Kristus for menneskene, og få være med på å lede mennesker hen til Kristus, slik at de kan bli frelst. Får hans løfter står fast, og den som ønsker å ta imot Jesus og kommer til tro på ham, skal bli frelst. La oss derfor, som Johannes døperen, vitne om dette fantastiske!

Amen.