topp

Prekener

Odd Arne Joø: Elsker du meg?

Johannes 21, 15-19
Les Salme 23 og Hebreerne 10,11-18

Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: ”Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn de andre her?” Han svarte: ”Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.” Jesus sier til ham: ”Fø mine lam!” Igjen, for annen gang sier han: ”Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?” ”Ja, Herre du vet at jeg har deg kjær,” svarte Peter. Jesus sier: ”Vær hyrde for mine sauer!” Så sier han for tredje gang: ”Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?” Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og sa: ”Herre, du vet alt; du vet at jeg har deg kjær.” Jesus sier til ham: ”Fø mine sauer! Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut dine hender, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil. ” Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med.

Her møter vi to samtaler mellom Jesus og Peter. Den første gjelder spørsmål om kjærlighet og lojalitet, som fører til et leder- og hyrdeoppdrag i forhold til disippelflokken. Peter har fått andre oppdrag før, å være menneskefisker i Luk 5,10 og være som en trygg klippe gjennom bekjennelsen til Jesus som Messias i Matt 16,18-19.

Den andre delen av skriftavsnittet vårt er ikke en samtale, men Jesu ord om Peters framtid og en kommentar som gjelder Peters fremtidige livsskjebne. Hans liv skal ende med martyrdød (vers 18-19).

At Peter tre ganger må uttrykke sin kjærlighet til Mesteren hjelper oss til å få et nytt perspektiv på den trefoldige fornektelsen som Peter kom med like før Jesus døde. Han blir rehabilitert og tilgitt av Jesus. Hans kall bekreftes og perspektivene trekkes opp. Peter har ikke tidligere fått uttrykke sin anger for sviket på øversteprestens gårdsplass, den gang hanen gol. Nå får han det. Ved Jesu tredje spørsmål kommer en bekjennelse mer enn som et svar på et konkret spørsmål, - Jesus, du vet alt. Etter denne godtgjøringen blir han satt til hyrde for disippelflokken. Han skal holde flokken samlet i den vanskelige startfasen av menighetens misjonsoppdrag, og han skal være gruppens talsmann overfor jødene.

De to første svarene på Jesu spørsmål til Peter er like. - Elsker du meg, Peter? - Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Mange har villet se en nyanse i spørreord og svarord. Jesus spør om Peter elsker ham, om han er villig til å gi alt for Den Oppstandne. Det svarer ikke Peter direkte på, han kjenner av erfaring hvor nær sviket ligger. Så han svarer med et svakere ord, ja, jeg har deg kjær. Han svarer: Jeg er din venn, jeg ser opp til deg, jeg respekterer deg. Det tredje svaret avviker fra disse, der Jesus bruker Peters egne ord i spørsmålet: OK, Peter, er det virkelig slik, har du meg virkelig kjær? Svaret er kapitulasjonen og bekjennelsen: Han sier ikke ja. Han sier noe mer: Det betoner at Jesus vet alt.

Da Peter, som het Simon opprinnelig, begynte å følge Jesus som hans disippel, viste han sin iver og sin kjærlighet til Mesteren. Så fikk han også et nytt navn som karakteristisk for sin holdning og sin livsoppgave: Peter, Kefas, Klippen. /Spørsmål/ svar/ bekjennelse/ og oppdrag. For Peter gjelder det ledelse av menigheten Nå bekrefter Mesteren den spesielle oppgaven som navnebyttet medførte: Simon skal være den trygge lederen som skal stake ut kursen og være talsmann for disippelflokken.

Kallet til det høyeste oppdrag, å rettlede menneskers liv, det forutsetter tilgivelse for synd og en positiv holdning av kjærlighet til Gud og medmennesker.

I vers 18-19 får vi en dypere innsikt når det gjelder konsekvensene av å følge Jesus. De tidligere kall er satt på prøve. Peter har til og med erklært at han ville slåss og dø for sin herre. Men mesteren visste den gang at han ikke var beredt til å gjøre det (Joh 1,35ff; Joh 13,31ff). Nå blir det igjen forklart hva den nye lojaliteten kommer til å innebære. Det handler om en martyrdød på korset. Han skal få lov til å forherlige sin Mester ved å lide og dø. Slik skal det bli ”følg meg!” igjen, men dit du ikke vil. ”Min far forherliges når dere bærer frukt og blir mine disipler” heter det i Johannes 15,8. Er det å bære frukt å våge lidelsen for Jesu skyld og så lide martyrdøden? Er det da vi er disipler?

Da Peter var ung: Du spente selv beltet om livet og gikk hvor du ville, uavhengig av alle andre. Dette uttrykket å selv spenner beltet om klærne, gjelder for det unge menneske som er fritt, og som har alle muligheter åpne for et spennende liv. Verden kan erobres og man kan fritt følge sitt eget hode.

Men friheten og den gode livsutfoldelsen er truet, fra mange kanter. Den trenger et vern. Iblant som festningsmurer. Men murer beskytter ikke alltid. Ikke når trusselen kommer innenfra, som svik. Da trenges det et sterkere vern for å bevare friheten. Det vernet heter kjærlighet. Elsk fordi du er fri. Fri til å elske. Jesus spør: Elsker du meg mer enn…

Peters erfaringsrike liv og alderdom skulle bli annerledes enn det han tenkte seg. Den beskrives i tre motsetninger til det å være ung, sterk og uavhengig og fri:

* en annen spenner beltet, en annen har makt over ham

* en annen fører ham dit han ikke vil

* livet blir ikke slik en selv hadde tenkt seg

* på grunn av kjærligheten: En annen lojalitet; til menighetens liv og menighetens herre

Død og martyrdød – det blir også sett på som suksess i NT, særlig i Bibelens siste bok. Det er en måte å forherlige og prise Gud på, sier Johannesevangeliet.

Det er verdighet og storhet over Peter som bekjenner Jesu allvitenhet og slik blir innviet til liv og død. Peter kommer til å strekke ut sine armer. Han skal følge i Jesus spor når det gjelder lidelse og død. Det ligger allerede under ordene i Johannes 13,36-38:

Simon sier til Jesus: Herre, hvor går du hen? Jesus svarte: Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå. Senere skal du følge meg. Hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? sier Peter. Jeg vil gi mitt liv for deg. Jesus svarte: Du vil gi livet for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.

Her møter vi de myteomspundne ordene som på latin heter ”quo vadis, domine?” Peter var på vei ut av Roma, bort fra forfølgelsen, da han igjen møter sin Mester i et syn. Han er på vei til Roma for å korsfestes på nytt for sine tilhengere, de som igjen svikter. Men denne gangen fører det Peter tilbake. Han arresteres og blir martyr.

Vers 19 i kapittel 21 er en kommentar til dette fra evangelistens side, når evangeliet skrives ned, kanskje ut på 90-tallet en gang – og dermed indirekte det første vitnesbyrd om at Peters martyrdød faktisk fant sted. Vi finner den også bevitnet i 1 Clementsbrev 5,4 (skrevet omtrent samtidig, i år 96). Legenden sier at Peter kom til Roma og forkynte og underviste der. Han hadde med seg Markus som tolk, han som skrev ned det Peter fortalte. Han ble martyr under keiser Neros hevn mot de kristne på midten av sekstitallet. Byen Roma ble brent og det trengtes syndebukker. Det betyr: Den kristne menighet var da blitt så betydningsfull at myndighetene la merke til dem, at folket foraktet dem. Det betydde at myndighetene kunne bruke dem, forakte dem, drepe dem. Peter ble korsfestet som sin Herre, men med hodet ned.

Hva kan vi lære av dette:

1. Kallet til etterfølgelse er alvorlig.

a. Det kan bety oppbrudd for noen, virket av Den Hellige Ånd, ofte fullstendig overraskende og mot alle forventninger. Guds plan er ikke det samme som vår plan. Å følge Guds plan er å ha tillit til hans løfter, og være villig til å gå i retninger vi ikke kan forutse og beregne. Da må vi lytte etter Gud i vårt indre og bli overbevist.

b. Savn og lidelse kan høre med i denne sammenhengen. Noen må dra fra hus og hjem. Andre skal fortsette der de er (Sigmund Evensen i Oslo 1. menighet fikk et kall som betydde at familiebedriften måtte legges ned og han leve i en landsby i Ny Guineas indre i et kvart århundre). For noen betyr kallet å begrense sin kristne valgfrihet. Kanskje du skal velge en livsoppgave som ikke står øverst på ønskelisten?

c. Det finnes bare en som er Gud. Bare den Gud som i gammel tid førte sitt folk ut av Egypt og slik gav dem friheten, gir også oss kallet og muligheten til å velge. Som det heter i Hos 13,4: ”Jeg er Herren din Gud, helt fra du var i Egypt. Du kjenner ingen annen Gud enn meg, foruten meg er det ingen frelse.”

d. Jesu etterfølgere er ikke perfekte, fullkomne mennesker. Ordet fullkommen kommer fra et aramaisk adjektiv som betyr helt, udelt, fullstendig, uskadd. Det betyr at etterfølgelse av Jesus først og fremst er å leve helt for Gud, at Jesus vil ha hele oss. Å leve helt for Gud, betyr å kunne stille opp for sine medmennesker.

Det er ikke særlig plass til de store individuelle heltene i en normal menighet. Noen finnes. Noen bruker pensjonsalderen i jungelen. Noen arbeider for undertrykte, andre for fred. Vi møter likevel flest mennesker med feil og svakheter i rekkene våre. Vi har et felles grunnlag: Vi tror på Gud. Vi er de disipler som Jesus har, og som han derfor gir tillit, som han har kalt oss til etterfølgere. Han har knyttet våre liv sammen i denne menigheten. Vi er like forskjellige som de første disiplene. En var selot, Simon, altså svært så militant mot romerne, en samarbeidet med romerne, tolleren Matteus, noen hadde tidligere vært disipler hos Døperen og hans ørkenbevegelse. De og vi sitter alle ved samme bord, der Jesus er midtpunkt og vert.

2. Gud gjør sin gjerning i menighetene i dag. Vi tror at vi blir ledet, ledet av Gud. At de beslutninger som fattes, skjer fordi vi søker å gjøre Guds vilje. Gud fører imidlertid sin historie fremover på annet vis enn det vi iblant planlegger for. Vi kontrollerer ikke Guds vilje. Vi følger den.

Vi legger strategier for vekst i menigheten. Det er rett å gjøre det. Resultatene varierer. Bibelen, derimot, beskjeftiger seg lite med evangeliserende, pastorale og sjelesorg strategier. Vi møter en Gud som handler konkret, men ikke overalt. Han handler ikke alltid, men på bestemte tidspunkt og bestemte tider. Han handler ikke gjennom enhver, men gjennom bestemte mennesker som, ved at de får spesielle evner og talenter, utpeker seg for oppgavene.

Men: Til dette kreves det både av dem og alle andre troende en grunnleggende kjærlighet, det er helt avgjørende å ha det i bunnen, ved siden av andre evner og gaver. Det sier også Paulus i 1 Korinterbrev 13. Uten kjærligheten duger vi lite i Guds sammenheng. Derfor er spørsmålet fremdeles aktuelt: Elsker du meg mer enn noe annet og noen annen?

3. Vi kaller dette utvelgelse. Den skjer når Jesus sier: ”Vend om og tro på evangeliet!” når vi svarer ja. Det sa han til alle. Og han sa til noen: ”Stå opp, følg meg!” Han ba ikke alle bryte opp og følge ham konkret. Kallet er forskjellig, for det er alltid individuelt. Noen kalles til særlige oppgaver, som kan bety oppbrudd. Tolleren Levi fikk i oppdrag å følge etter Jesus bokstavelig talt som en av de Tolv. Tolleren Sakkeus fikk også sitt liv endret ved møtet med Jesus. Han kom til å gi halvparten av sine eiendeler til fattige, og penger han med urette hadde krevd inn, ble erstattet firefoldig. Men han ble værende i Jeriko og fortsatte å utøve sitt yrke som skatteinnkrever for romerne.

4. I de første menighetene finner vi mennesker som er villige til å ta det nye livet som Gud gir inn over seg, det som betyr et nytt sosialt liv. De regnet med at Gud skulle handle overfor dem. De var trygge på framtida, enten den kom til å bli kort eller lang. Den lå i Guds hånd. De åpnet sine hjem for høy og lav. De støttet enker og fattige. De levde selv nøkternt. Omgivelsene la merke til den trygge troen som fikk praktiske konsekvenser for livsførsel og sosialt liv. Vi må ha forventning til at Gud også i dag vil skape noe nytt blant oss. For han gir sin menighet også i dag oppdrag, å være Jesu munn og hender. Også vi bærer Guds historie med oss. Også vi har ei framtid.

Det gjelder å lytte til ham som stiller spørsmålet til deg: Elsker du meg mer enn…? Spørsmålet trenger egentlig ikke å besvares i forhold til Jesus. Han vet alt, han kjenner oss helt igjennom. Han vet at vi har ham kjær. Men vi trenger å stille spørsmålet og erkjenne svaret, for vår egen del. Og foreta noen personlige valg.

La oss be:

Gud, vår Far, opplys oss med din sannhets lys når vi famler i mørke. Før oss på dine veier inn i dine oppgaver og til det mål som du har lovet. Gi oss din kjærlighet og fred, den som verden ikke kan gi oss. Vi kommer til deg med vår tro, takk og bønn. Du kommer til oss som vår bror og gjør oss til din familie. Takk for at du er vår venn. La andre få oppleve kjærlighet, fred og fellesskap gjennom oss. Dette ber vi om, vår Gud og Far, i Jesu navn.

Amen.