topp

Prekener

Rolf Stensland: Såkornet

Markus 4, 26-32:

26 Han sa: «Slik er det med Guds rike: En mann har sådd korn i jorden. 27 Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser opp; hvordan det går til, vet han ikke. 28 Av seg selv gir jorden grøde: først strå, så aks og til sist modent korn i akset. 29 Så snart grøden er moden, svinger han sigden; for høsten er kommet.»

30 Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke? 31 Det er som sennepsfrøet. Når det legges i jorden, er det mindre enn noe annet frø i verden, 32 men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle andre hagevekster og får så store grener at fuglene under himmelen kan bygge rede i skyggen mellom dem.»

Livet er underlig. Det har så mange sider. Det har så mange motsetninger. Vi lever i en verden som både er vakker og grusom. En verden hvor liv skapes og går til grunne. Hvor vi holder hverandre i live og utsletter hverandre. Hvor naturen gir menneskene føde, men som kan legge alt øde i neste øyeblikk. Det er mye vi forstår, men det er mye vi ikke forstår.

Midt i dette underlige og kaotiske livet taler Gud til oss. Han taler om sitt rike. Guds rike. Gud som har skapt universet, han som skapte orden i kaoset, han som skapte jorden med alt som lever på den, han taler om sitt rike. Guds rike.

Hvordan er dette rike?

I Markus-evangeliet, kapittel 1:14-15, kan vi lese: “Etter at Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium og sa: “Tiden er kommet, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet!”

Guds rike er nær, forkynner Jesus. Hvilket rike var det han talte om?

I Lukas-evangeliet, kapittel 17:21-22, kan vi lese: “En gang spurte fariseerne Jesus når Guds rike skulle komme. Han svarte: “Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. Ingen vil kunne si: Se her er det, eller: Der er det. For Guds rike er iblant dere.”

Guds rike er her. Guds herredømme. Det er kommet med Jesus Kristus. Jesu virksomhet slik vi kjenner den fra evangeliene, står sentralt i beskrivelsen av Guds rike.

Guds rike er det sted der Gud er nærværende med sin frelse. Guds rike er stedet der mennesket tilbys den rettferdighet, nåde og tilgivelse som forkynnes av Kristus, og dermed et nytt liv i fellesskap med Gud, der tilværelsens dødskrefter ikke skal ha det siste ord.

Gjennom troen hvor vi får åpenbart Jesus Kristus, stiller vi oss åpen og mottakelig for dette rike, og gjennom troen gir vi Gud svar på hans frelsesgave til oss.

Guds rike er kommet nær med Jesus Kristus. Guds frelsesplan ble fullført gjennom ham. Det høres fint ut. Men vi lever fortsatt i en verden som er temmelig kaotisk. Det er ikke alltid lett å oppfatte dette rike. Et rike hvor Gud er nærværende med sin frelse. Er det her nå? Har det vært? Kommer det snart? Lever vi i endetiden? Det siste har jo vært et særlig aktuelt spørsmål blant mange, på bakgrunn av alle de grufulle hendelsene som har preget nyhetsbildet den siste tiden.

Samtidig lever mange mennesker i overflod, særlig i vår del av verden, hvor de aller fleste behov dekkes, og hvor nærheten til tragediene oppleves foran TV apparatet. Og det kan slås av. Når som helst. Vi trenger ikke å se all lidelsen. Vi kan ta en tur ut i naturen å nyte stillheten i stedet. Da er verden vakker. Da er verden skjønn. Naturen spiller den nydeligste musikk, og alt er tilsynelatende harmonisk. Gud er nær, tenker vi. Gud er midt i alt dette storslagne. Dette er Guds rike, her er Gud nærværende, kan vi tenke.

Så drar vi tilbake til menneskene. Der er det vanskelig å tro på Gud. Der føles det ikke som om Gud er nærværende med sin frelse. Det er jo så mye krig og elendighet i verden hvor menneskene bor, og hvis Gud er så nærværende, hvorfor griper han ikke inn? Hvorfor gjør ikke Gud noe med alle de problemene som rammer menneskene. Hvordan kan han se på at barn, uskyldige barn, lider og dør, uten å gripe inn.

Hvordan kan vi se på det uten å gripe inn?

Vi trenger ikke å se på det. Vi kan snu oss vekk. Vi kan distansere oss. Vi kan slå av TV’en. Vi kan skylde på Gud. Vi kan bebreide han for at han ikke gjør noe. Og dessuten nytter det ikke vis jeg skal gjøre noe. Det vil jo ikke bety noe som helst i den store sammenheng. Hva hjelper det at jeg er for at vi skal dele, når ingen andre tilsynelatende deler? Nei, vi kan mene mye fint, vi kan være “idealister”, men vi må være realistiske for å komme noen vei. Ellers blir det fort dagdrømming.

Slik kan vi tenke. Og slik kan vi handle. Det er mye vi forstår, men det er mye vi ikke forstår.

Guds rike er ikke som andre riker. Guds rike er ikke slik menneskene kan forestille seg at det er. Det er noe helt annet. Jesus forklarer det gjennom lignelser. Han forklarer det gjennom de to lignelsene som vi har lest i dag. Om mannen som sår korn i jorden, og om sennepsfrøet.

Guds rike er ikke noe menneske kan fremtvinge med makt, eller bygge det ved revolusjon, eller gjennom politisk arbeid. Vi kan heller ikke kalkulere oss fram til det, og forberede oss deretter. Vi kan heller ikke framkalle det ved visse forskrifter, lover og ritualer. Vi som bonden må vente tålmodig, etter at vi har sådd. Vi vet ikke hvordan det går til, men det spirer og gror, og det vokser fram litt etter litt, til det en dag er modent og klar for innhøsting. Det er Gud som tar seg av veksten. Vi skal sørge for å så kornet. Gud sikrer veksten.

Men skal ikke mennesket sørge for at frøet har det bra? Må ikke bonden pløye og luke og vanne, slik at det vil spire? Og vil ikke bonden bekymre seg over været, om det er varmt nok, eller om det er for tørt, om det kommer storm eller for mye nedbør? Ingen av disse tingene er nevnt i lignelsen. Bonden skal så kornet. Det er det eneste. Gud sikrer veksten. Vi vet ikke hvordan det går til, men frøet spirer og vokser opp. Av seg selv gir jorden grøde: først strå, så aks og til sist modent korn i akset. Og da er det tid for innhøsting.

Gjennom Jesus Kristus ble et frø sådd. Gjennom ham er Gud nærværende med sin frelse. Gjennom ham har Gudsrike kommet nær. Stedet der mennesket tilbys den rettferdighet, nåde og tilgivelse som forkynnes av Kristus, og dermed et nytt liv i fellesskap med Gud, der tilværelsens dødskrefter ikke skal ha siste ord. For Guds dag skal komme, når kornet er modent, da han skal gjøre slutt på all ondskap som plager menneskene. Slik er Guds rike. Slik er hans rettferdighet. Slik er han nærværende med sin frelse. Han kommer oss imøte gjennom Jesus Kristus. Gjennom ham har alle mennesker mulighet til å bli frelst, ved å tro på ham. Tro er tillit. Tro er kunnskap. Tro er lydighet. Troen frelser menneskene. Troen åpner øynene på menneskene og åpenbarer sannheten om Gud. Gud som er kjærlighet. Gud som skaper liv og gir vekst.

Vi kan ta imot ordet om Jesus Kristus, og gjøre etter det. Vi kan være med å forkynne sannheten og frelsen i Jesus Kristus. Vi kan få være med å så ordet om Gud og hans underfulle nåde. “Tiden er kommet, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet!”

Døden hadde ingen makt over Jesus. Han stod opp og lever og er nærværende.

Verden trenger evangeliet om Jesus Kristus. Verden trenger frelsen gjennom ham. Mennesket trenger å vende seg mot Gud og hans nåde. Mennesket trenger å bli fylt av hans livgivende Ånd og kraft til å leve i sannheten, til å leve i lyset hvor vi ikke snur oss vekk fra tragedien som ikke rammer oss, men hvor vi blir ordets gjørere. Hvor vi blir opptatt av å så det livgivende ordet om Jesus Kristus, ved å elske hverandre, slik han har elsket oss.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den er ikke hovmodig, den undertrykker ikke, den er ikke grådig. Den gjør ikke forskjell på mennesker, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt, og den faller aldri bort.

Frelsen er ikke bare noe som vedrører mitt liv. Det vedrører min nestes liv. Den er opptatt av at menneskene skal bli frelst. Gud bryr seg om oss. Han gråter over menneskenes ondskap. Han gråter over all urett. Og han har grepet inn. Han gav sin sønn til menneskene for at de skulle bli frelst fra sin egen undergang. Frøet er sådd, og Gud sikrer vekst. Gud har gitt løfte om at kornet vil bli modent og klar for innhøsting.

Vi må være villige til å vente for Jesu skyld. Vi må vente sammen med ham. For vi må ikke miste motet. Selv om verden er kaotisk. Vi må ikke slutte å håpe, selv om det kan se håpløst ut. Vi må ikke sette oss ned i apati, eller likegyldighet. Vi må alltid så ordet om sannheten, frelsen i Jesus Kristus, for så lenge det blir puttet i jorden vil det vokse opp og bli modent. Det er Guds løfte. Han sikrer veksten.

Lignelsen om sennepsfrøet forteller oss at det vi gjør kan virke så lite og ubetydelig i den store sammenheng, men at vi ikke aner dimensjonene av det ferdige resultatet. Sennepsfrøet er et av de minste frøene, men når det vokser opp blir det en av de største hageplantene, så stor at fuglene kan bygge rede i skyggen mellom grenene. Slik er det med Guds rike. Det har kommet med et menneske, Jesus Kristus, og i ham er det frelse for alle mennesker. I ham er det et enormt potensial, uten grense. Sakte men sikkert vokser det fram, og vi som er her i dag får ta imot ordet like friskt og levende, 2000 år etter at Jesus vandret på jorden. Så livskraftig er ordet om Jesus Kristus. Så sterkt er det.

Guds rike er levende og livskraftig. Gud er nærværende også i dag med sin frelse. Han er midt iblant oss. Han vil ikke at vi skal fremtvinge det på noe vis, men heller ikke miste motet å gi opp når veksten drøyer. Og vi skal heller ikke bekymre oss over størrelsen på vårt arbeid, eller vår evne til å bringe sannheten om Jesus ut i verden. Se på sennepsfrøet hvor lite det er i utgangspunktet. Bare det å åpne opp for Jesus og si ja til ham, får uante konsekvenser. Bare en slik tilsynelatende liten handling får grensesprengende konsekvenser, ikke bare i ditt liv, men i din nestes liv, og mange andres liv. Derfor skal vi glede oss og være optimistiske for framtiden. Der hvor Guds rike er, er Gud nærværende med sin frelse. La oss gå ut å forkynne Gud evangelium. Verden trenger frelse!

Amen.