topp

Prekener

 Jesus – hvem er han?

Da sa noen av dem som bodde i Jerusalem: ”Er ikke dette han som de vil drepe? Og nå står han og taler åpenlyst, og de sier ikke noe til ham. Kanskje rådsherrene virkelig er kommet til at han er Messias? Men vi vet jo hvor denne mannen kommer fra. Når Messias kommer, skal ingen vite hvor han er fra.”
Jesus lærte folket på tempelplassen, og nå ropte han ut: ”Dere kjenner meg og vet hvor jeg kommer fra. Men jeg er ikke kommet av meg selv, og han som har sendt meg, er troverdig. Ham kjenner dere ikke. Men jeg kjenner ham, for jeg kommer fra ham, og han har sendt meg.” Da ville de gripe ham, men det var ingen som la hånd på ham, for hans time var ennå ikke kommet. (Johannes 7,25-30)

Jesus spurte ved en annen anledning sine disipler:
Hvem sier folk at jeg er? De svarte: ”Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen en av profetene.” ”Og dere,” spurte han, ”hvem sier dere at jeg er?” Da svarte Peter: ”Du er Messias.” Men Jesus forbød dem strengt å si dette til noen. (Markus 8, 28-30)

Hvem er Jesus? Jeg spør ikke bare hvem var Jesus, det er det i og for seg enklere å svare på: Han var en jødisk profet som ble født i år 6 før vår tidsregning. Hans foreldre het Maria og Josef, og han vokste opp ikke langt fra den viktige kongebyen Sepforis i Galilea Han sto fram fra kretsen rundt døperen Johannes, med et budskap om at Guds rike var i ferd med å komme. Det skjedde i løpet av et par - tre år på slutten av 20-tallet i vår tidsregning. Han ble opphavsmann til en sosial fornyelsesbevegelse som kunne ha fått konsekvenser for hvordan folk levde. Det kunne ha ført til endrede maktforhold i samfunnet, og det kunne verken den jødiske eliten eller romerne akseptere. Han ble derfor drept en aprildag i år 30 av romerske myndigheter, muligens etter en summarisk rettssak i jødenes religionsdomstol.

La oss et øyeblikk fortsette å se Jesus fra historiens synsvinkel: Da kan vi si: Disiplene hans hadde dyptgripende opplevelser etter hans død som de tolket og forkynte helt entydig: Han er oppstått fra graven, og det er Guds gjerning! Det må kunngjøres for alle. Her blir det et spørsmål om tro, vi går ut over historiens muligheter.
Hvem er Jesus for deg og meg i dag? Det er i hvert fall ikke opplagt at jeg forstår at han er befrierkongen Messias. Det ville også folk som hadde greie på slikt blant jødene på hans samtid være enige i. For han passet ikke inn i det mønsteret. Det var en viss forvirring. Noen kalte ham Elia, andre trodde det var døperen som var kommet tilbake fra dødsriket, noen gjettet på en av de andre store profetene. Han passet rett og slett ikke helt inn i mønsteret. Han passer neppe inn i våre tankekategorier heller, som vi gjerne vil sette opp for å kunne plassere ham inn i vår verden og inn i vårt eget liv. Han er større enn det vi kan forklare.

Jeg skal i denne prekenen peke på tre sider av hva han er, Messias (altså Kristus), Menneskesønn, Frigjører. Så får jeg ved et senere tilfelle preke om hva Jesus gjør som frelser.

Den historiske Jesus: Messias
Vi kan bare begripe Jesus når vi kjenner til jødisk samtid og sammenheng. Det var slik Gud valgte å komme til verden. Som en jødisk mann. Det har eksegeter brukt som utgangspunkt for sine undersøkelser siden 1800-tallet. Undersøkelsene har gått i tre bølger etter den historiske Jesus. Dessverre har man iblant gjort ham så alminnelig som mulig, i redsel for ikke å være historisk og vitenskapelig nok. Men ofte har de glemt bekjennelsen, det uutslettelige inntrykk han gjorde, og som fikk kvinner og menn til å slutte seg til ham, og ikke til noen andre av tidens profeter og lærere. De bekjente ham som Messias. Teologene har iblant også glemt de utfordrende titlene han brukte om seg selv.

Derfor er den første bekjennelsen til Jesus en bekjennelse til ham som Messias, en jødisk-nasjonal politisk frigjøringskonge, selv om det altså ikke passer helt.. Det var slik hans første disipler, både menn og kvinner, forklarte hva de så i ham. Men han tok selv avstand fra den politiske teologi som lå i tittelen. Han ble ikke med i den nasjonale befrielseskampen. Derfor blir det for eksempel i Herrens bønn ikke bedt om revolusjon i Israel eller at Davids rike skal gjenopprettes. Jesu revolusjon er mye mer radikal. Mennesket skal søke Guds ære, ikke sin egen, Guds verk, ikke politisk makt, det som tjener en selv best. Til noe så omfattende trenger Gud et nytt folk, som er fullstendig hengiven Gud, som vil leve med hverandre og for hverandre.

Det er dette Jesus er: Helt hengitt Gud. Gud ville ikke at Jesus skulle dø. Hvordan kunne en god Gud ville det? Gud ville opprette det nye samfunnet, endetidens samfunn. Jesus forble trofast mot denne Guds plan, men menneskene ville ikke det Gud ville. Derfor måtte Jesus dø, fordi Guds vei støtte mot den mest forbitrede motstand fra menneskenes side, mens Jesus ikke avvekt fra Guds vei. Her finnes hemmeligheten ved Jesu liv. Det slutter tilsynelatende med en brå død, men gjennom at Gud griper inn blir det forvandlet til en ny tilværelse, i oppstandelsen gir Jesus sitt liv tilbake til Gud, og dermed blir hans liv ”en løsepenge for mange” (Mark 10,45).

Jesu historie er knyttet til jødenes historie. Jesus blir oppfyllelsen av Guds løfter til Israels folk. Skal vi forstå det særpregede i hans virksomhet, og hvordan hans første tilhengere tolket ham, må vi se på den jødiske historien. Derfor trenger vi Det gamle testamente. Ja, han er Kristus, det ordet som vi har oversatt Messias med. Men mer: Han er den Gud har utsendt, utrustet med sin Ånd, for å bringe verden tilbake inn under Guds herrevelde.
Vi trenger en Jesus som er fast forankret i verden og historien. I kjernen av vår tro finner vi overbevisningen om at Gud har åpenbart seg blant mennesker. Gud har kommunisert med oss endegyldig gjennom Jesus fra Nasaret. Jesus er den som er utvalgt av Gud. Han er den Gud har valgt å tale eller kommunisere gjennom til oss som lever nå:

Mange ganger og på mange måter har Gud i fordums tid talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, når de siste tider er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. (Hebr 1,1-2).

Vi kan ikke la Jesus forsvinne i mytenes fjerne tåkedis. I så fall var det myter, legender og eventyr vi drev med, uten rot i virkeligheten. Troen på Jesus er uttrykt i fortellinger, i evangelier som handler om hans liv. Lukas sier i innledningen til sitt evangelium at han skal fortelle om det som har hendt blant oss (Luk 1,1).
Men det kristne perspektivet strekker seg langt ut over en historisk tid i et bestemt land. ”Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid” heter det i Hebreerbrevet 13,8. Jesus Kristus kan ikke begrenses. Han er her nå, og han skal være der når tiden tar slutt og historien når sitt mål. Troen er altså forankret i det som fant sted en gang for alle, i en for oss fjern fortid, innerst i Middelhavet, blant et særegent folk underkuet av keisernes Roma.

Menneskesønnen
Jesus sier om seg selv at han er Menneskesønnen. Det har også en jødisk bakgrunn. En krigersk og demonisk bakgrunn. Men det er på dette punktet – Jesu oppfatning av seg selv – at det utfordrende spørsmål stilles for en historiker. Og for en troende. Her er selve hjertepunktet. Tror du dette?

Jesus gir iblant sin tilslutning til at folk kaller ham Messias – men samtidig ber han disiplene sine om å holde munn om det. Han bruker tittelen Menneskesønnen. Og det er her han kommer med en utfordring som sprenger de historiske rammene – det er her han utfordrer oss til å tro.

Tittelen har sin bakgrunn i Danielsbokens 7. kapittel., en bok som ble skrevet i kode da selevkideherskeren Antiokus ville forby jødene å tilbe sin Gud i tempelet i Jerusalem og tvinge dem til Zevs-dyrkelse. Antiokus representerte verdensriket, hvor undertykkelse er deres vesen. Mot dette står Guds nye verden. Han sender det himmelske menneske, som midt i den gamle verden begynner det uhørt nye, Guds nye samfunn.

Her begynner det virkelig klasseløse samfunnet. Det beskrives i bilder av bordfellesskap og oppvartningstjeneste. Det felles bordet for alle er det fineste uttrykk for fellesskap uten reservasjon. I dag blir det uttrykt i nattverden. Og da er det et viktig utsagn om en ny status, en konklusjon på fortellingen i Johannes 15,15 der Jesus sier:

Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har sagt dere alt jeg har hørt av min Far.

Dermed er vi også kommet i en ny situasjon i forhold til Jesus, han er vår venn, han er vår bror. Dette er endetidens målestokk og perspektiv. Jesus tjente ved å vaske disiplenes føtter ved nattverden. Han gjorde selv det skitne arbeidet som man ellers overlot til slavene og dem som sto lavest i samfunnet. Der plasserer Jesus seg selv. Og der plasseres vi sammen med ham. Men da kan det ikke lenger finnes noen klasser: Vi sitter alle ved det samme bord, vi tjener hverandre, vi ser etter hva vår bror og søster trenger før vi forsyner oss selv.

Frigjøreren
Til slutt i dag vil jeg bringe en beretning fra Latin-Amerika om hvordan Kristus virker i dag, som frigjøreren, som Libertador. Han er som en companero, en som vandrer sammen med de fattige midt i lidelsen og kampen i det daglige strevet.

Det er den nåværende direktøren i det lutherske Kirkerådet som forteller fra sin tid som misjonær, i ei bok om Jesusskikkelsen ved tusenårsskiftet. Det handler om Irene. Hun kom til storbyen på jakt etter arbeid. Hun fikk bare et hardt liv som prostituert bak høye murer. Hennes fristed var et rom i ei rønne i slummen. Der fikk hun husbesøk fra den lille evangeliske menigheten. Etter hvert fant hun veien fra plankeskuret til den fattige lille kirken søndagsmorgen, ofte rett fra jobb. Hun fortalte åpent om sitt miserable og håpløse liv. Hun klarte imidlertid ikke å bryte ut av prostitusjonens helvete. Men dona Anna tok seg av henne, la en arm rundt henne og lot henne fortelle om sin bitre livsskjebne. Der var også dona Aurina som passet hennes barn. Det var dona Maria, som tok Irenes eldstegutt hjem til seg når det røynet på som verst. Det ble kjærlighetens lim som etter et par år sammenføyde de knuste bitene i livet hennes, slik at hun kom seg ut av den onde sirkelen. Hun bekjente at hun var blitt et helt menneske igjen. Det handlet om enkle mennesker som levde ut sin kristne tro uten fakter og store ord. De elsket, fordi Jesus hadde elsket dem først (1 Joh 4,19). De visste at Jesus hadde en spesiell forkjærlighet for de utstøtte, som Irene. Fordi Jesus nettopp er frigjøreren.

Tre titler, tre sider ved Jesus slik vi møter ham, mannen fra Nasaret, han vi tror er vår bror ved Guds side. Han er Messias, Kristus, et menneske av kjøtt og blod, ikke en mytisk skikkelse uten rot i virkeligheten. Han er også Menneskesønnen, idealskikkelsen fra himmelen som kjemper mot ondskapen og vinner gjennom å dø og oppstå. Han er frigjøreren, han som endrer vårt liv, så det blir orientert ut fra Gud og blir en helhet på en ny måte. I dag.

La oss be:
Vi tilber deg, Jesus Kristus, du som har kjempet og utslettet døden , og trukket liv og uforgjengelighet fram i lyset. Vi takker deg, Menneskesønn, at du kom og viste oss veien til Guds rike. Vi ærer deg, vår Frigjører, som har brakt liv og fellesskap til oss.

Amen.