Nyheter og informasjon fra menighetsbladet

Andakt – Sommerfugleffekten
Hun hadde alltid vært i farta. Stått slalåm. Fort og røft. Om å gjøre å være raskest. Hun vant ofte. Så begynte hun med snowboard. Det tok tre timer å komme seg ned den første bakken. Sto fire meter, gikk rundt, opp igjen, kanskje to meter til, rundt igjen. Midt i bakken satte hun seg rett ned. Så seg rundt. Da hendte det noe rart. Det var som om hun oppdaget en helt annen verden rundt seg. Alt det hun ikke hadde hatt ro på seg til å legge merke til før: Unger som ploget ned på tvers, damer som deiset i bakken, kjæresteparene, kakao, latter. Et mylder av mennesker som ikke konkurrerte om å være raskest eller best. Noe rørte seg i henne. Hun kjente hvor sliten hun var, det var så deilig å sitte der i solen og bare se på folk.

En dag falt hun. Brakk høyrearmen. Det verste hun visste var å være avhengig av andre. Nå var hun det.

Mennesker og stemmer hun hadde trodd ikke hadde noen betydning for henne trådte frem og fikk plass. Andre mennesker, andre stemmer, andre tanker enn dem hun til nå hadde basert livet sitt på. Tid hun trodde hun ikke hadde som hun hadde likevel. Trengte hun bil, stilte naboen opp. Så fikk de en prat på kjøpet og en kaffekopp, kanskje. Ellers tok hun buss. Satt og så på soloppgangen der hun før hadde sett trafikklys. Fikk et smil fra en hun ga setet sitt til. En blund. Hun var overveldet. At hun ikke hadde sett dette før. Hun kjente en helt ny, sterk glede over livet. Og ga takknemligheten rom. Tårene kom. Og latteren. Og lettelsen.
Det gikk opp for henne at hun hadde gått med en tung rustning mot livet.
Hun kom til å tenke på noe hun hadde hørt i kirken: "Himmelriket er midt iblant dere." Omtrent slik.

Himmelriket. Nå skjønte hun at det var det hun hadde fått et glimt av den første dagen i snowboardbakken. Midt i blant dere. Det var det som hadde rørt ved henne. Og levd i henne siden. Hun kjente det som om hun var koblet over på et nytt spor. Som hun ikke kunne følge alene. En sommerfugl streifet kinnet hennes idet hun reiste seg.

Tone Mjåvatn