Nyheter og informasjon fra menighetsbladet

Andakt: Engler med bakkekontakt

Kirkens Bymisjon har i disse før-juletider ute en ny giveraksjon som heter «LYS I MØRKET». Mitt første møte med denne aksjonen var da blikket mitt fanget en plakat på T-banen en sen kveld i november. Plakaten var en kopi av «Aftenposten Finn» sine jobbsider. der de har trykket en ordinær stillingsannonse med fet tekst som lyder:

«Engler med bakkekontakt søkes»
Min nysgjerrighet ledet meg straks til å lese videre, og jeg konkluderer dermed med at annonsen hadde sin ønskede effekt. Teksten videre lød slik:

«Kirkens Bymisjon søker:
«mennesker som er villige til å la seg engasjere ...»

Jeg kom ikke lenger før tankene hadde begynt å spinne. Var jeg villig til å la meg engasjere? Det spørs jo helt hva det er snakk om, eller hva? Om et ugift, gravid og ukjent par hadde ringt på dørklokken min i kveld for å få et sted å sove så hadde jeg trodd de var sprø og sendt dem videre. I lystelig lag senere ville det sikkert blitt en god historie. Hvis en ung mann hadde spurt om han kunne ha fått komme inn for å varme seg, så hadde jeg blitt skeptisk og redd. Jeg hadde sannsynligvis vridd meg unna det hele i frykt for hvor det kunne føre hen. Hvis en ung kvinne hadde kommet løpende for å finne ly, så hadde jeg nok sluppet henne inn. I mitt møte med henne ville jeg trolig vært svært opptatt av hvem jeg kunne kontakte eller hvor hun kunne dra får å få hjelp.

Hva er det egentlig som ville ha engasjert meg slik at jeg hadde sluppet alt jeg hadde i hendene og ofret mitt for andre? Mitt største problem er at jeg tenker litt for mye for og imot, evaluerer eller bare rømmer bort i en annen tankeverden og glemmer det jeg egentlig begynte å tenke på. Det neste punktet i stillingsannonsen lyder slik:

«Givere som har kort vei fra tanke til handling ...»
Tenk om jeg bare kunne ha turt å ta et oppgjør med mine gamle vaner, forstillinger og mønstre så ville jeg kanskje blitt mer åpen for og villig til å engasjere meg både når det gjelder penger, men mest når det gjelder tid. Jeg tror hovedingrediensen til å ta skrittet for å bli en «engel med bakkekontakt» er å ha mot til å ta et oppgjør med seg selv. Ikke nødvendigvis stoppe opp for å tenke etter, men stole på at Gud hjelper deg å handle riktig og derfor tørre og kaste seg inn på arenaen uten å rote deg borti en lang tankerekke. Jeg synes den lille julefortellingen om skomakeren Pappapanov er beskrivende nok der han handler av rent instinkt og ærlighet, og først etterpå blir klar over den utrolige gaven han hadde fått. Hva ønsker du deg til jul ?

Trine Lise Strand