Nyheter og informasjon fra menighetsbladet

Bærumsmenighetene samlet til pinsefeiring

Første pinsedag var de ulike kristne forsamlinger i Bærum sammen om å feire innstiftelsen den første kristne menighet.

Med naturen som katedral lå alt til rette for en storslagen feiring. Været ble etterhvert strålende, og mellom 1500 og 2000 mennesker fant veien til Kalvøya utenfor Sandvika. Allerede på andre siden av brua over til øya ble man møtt av lyden av lovsang fra utendørsscenen, og vel inne på øya var det bare å sette seg til rette på gressmatta.

Liturgien som ble brukt var hentet fra den økumeniske Lima-liturgien, og representanter fra menighetene deltok i de forskjellige delene av gudstjenesten. Noe av det mest gledelige ved denne storsamlingen var at ingen av kirkene hadde reservert seg fra å være med. Det vil si at både pinsevenner og katolikker var med i denne gudstjenesten. Det har som kjent vært vanskelig å forene disse to kirkene i økumenisk sammenheng, og honnør må gis for at man her var villige til å legge uenigheter til side for å enes om det mest sentrale nettopp på denne dagen. Dette oppfattes som et viktig skritt i økumenisk sammenheng.

Det var trukket inn gode sang og musikkrefter til denne gudstjenesten. Iver Kleive var kapellmester, et velkjent navn for de fleste. Opplevelsen av høytid var stor når han spilte sammen med panfløyte. Orgelbruset rakk nok enda lenger enn over sundet og inn i Sandvika sentrum. Frelsesarmeen stillte med sitt musikkkorps og var med på å gi en god musikalsk bredde i gudstjenesten. Fra pinsemenigheten deltok et ungdomskor som sang og ledet i fellessanger. Et barnekor var også med, og de sjarmerte tilhørerne på gressmatta med sine barnerøster.
Barna var også sentrale i en vakker og symbolsterk handling, hvor trekors som var plassert på sletta ble kledd med levende og fargerike blomster.

Nattverden, eller delehandlingen, fikk en spesiell vri. I stedet for at noen delte ut til alle eller alle gikk frem var det uttdelingsstasjoner ved blomsterkorsene hvor noen kunne gå frem og ta med tilbake til de man satt sammen med. Vinen var for anledningen byttet ut med røde druer, og flere store kurver med et spesielt brød bakt til denne gudstjenesten ble delt ut. Dette var en mer uformell måte å gjøre det på, men det å dele helt konkret med andre ga handlingen et perspektiv som ellers ikke kommer så godt frem.

Det ble sagt mange gode ord som det ikke er plass til å gjengi her, men flere kommenterte at det er noe spesielt over fellesskapet når vi samles fra ulike konfesjonelle leirer. Fokus er på det mest sentrale i det kristne budskapet, det vi alle kan enes om. Samhørighetsfølelsen er stor, og det er godt å slippe taket i det man måtte ha av uenigheter, både innad i menighetene og menigheter imellom.

Som en siste symbolhandling ble det sluppet en flokk duer under velsignelsen, fulgt av ord om å nå alle verdens hjørner med det gode budskapet om Jesus Kristus.

Mathias H. Eidberg