Nyheter og informasjon fra menighetsbladet

 Siste lørdag i november  (Julemessen 1999)

Duften av nystekte vafler og kaffe. Langbordet fullt av fine og forseggjorte julegjenstander og bakst. Små og store benket rundt småbord i kirkesalen. Åresalget i full gang. Surr av prat og latter. Joda, det er julemesse i Bærum
baptistkirke.

Vi har kjøpt noen lodd og årer, latt oss friste av muntre kafédamer og slått oss ned ved et bord rett ved disken. Nam, nam.

Julemessen er i gang. Den ble åpnet lokken elleve av Hilde Støle Amundsen. Først ved tolv-tiden begynte kirkesalen å fylles. Andakten ble holdt en time senere av Bjørn Brovold.

Ting som ikke blir solgt ved langbordet går unna på åresalg og ved aftentrekningen. Anne Marie Pihlstrøm og Gerd Christiansen er inspirerende utropere, godt hjulpet av den yngre garde. Smørbrødjern, dampkoker, nydelig juleservise, forskjellig bakst, ikke så mye julepynt eller småting, men fine håndarbeider og (jule)ting til huset, lekebilsett, hele fire fristende frukt- og matkurver (som vi aldri har vunnet en eneste av i hele vårt liv, men vi gir ikke opp) og to søte dukker med de nydeligste små garderober (som vi heller aldri har vunnet), Arild Scott Christiansens flotte egenproduserte lysestaker og julestjerner i Tiffany-stil og enda mye mer er til salgs og "til vinns" på julemessen iår.

Overraskelse
Og en ting til: På bordene lå det en rød lapp med meldingen: "Operaelskere!" Aha, tenkte vi, her er det noen som har tenkt å gi bort operabilletter. Så originalt! Så viste det seg å være enda mer originalt, for vi hadde nemlig lest feil, det det sto var: "Overraskelse!" En spesiell premie var blitt gjemt blant de andre tingene og ville komme til syne etterhvert. Hva kunne det være? Og hvem ble den heldige vinner? Overraskelsen viste seg å være en spesialgave fra Arman Aardal, julemessens øverste sjef, som på det tidspunktet befant seg i New York. Bjørn Brovold vant, og gaven besto i at han kunne velge seg en ting fra New York til en gitt pris, gi beskjed til Marcella Aardal som så formidler ønsket videre til Arman. Han har da forpliktet seg til å tråle New Yorks gater for å oppfylle ønsket. Dermed kan man vel trygt si at årets julemesse ble en julemesse med internasjonale forgreninger!

Koselig og uformelt
I kafeen går kakesalget strykende. Kafé-komiteen, bestående i år av Kari Borch Myhre, Karin Lørum, Gun Britt Joø og Laila Kvistum serverer og koker kaffe om hverandre. Vaffeljernet holdes varmt av Øystein og Kjetil Rydningen som senere blir avløst av Lars Tore Mikalsen.

Karoline, 12, gumler nystekte vafler og sjekker årene sine. Vi spør henne hva hun syns om julemessen.
– Veldig koselig og sånn, men jeg savner et lite tombolabord, kanskje. Med julegodteri og småting å vinne for barna f.eks., svarer hun innimellom årepassingen. Hun vant.

Linda Martens Pedersen og Elin Flatebø i julemessekomiteen syns de har fått inn mye fint.
– Jeg er veldig glad for det vi har fått inn, men jeg kunne ønske at tingene ble levert senest kvelden før åpningen for oversiktens skyld, smiler Elin, og selger oss en boks med de flotteste krumkaker. Så har vi noe å imponere svigermor med i år også.

Julemesse er litt slitsomt å komme igang med. Det er litt slitsomt å finne noe å bidra med og få levert det. Målet er tilsynelatende mer av økonomisk enn av åndelig art. Er da dette noe å bruke ressurser på i en kirke?

Vi syns det. For er det ikke her man treffer igjen "gamle" menighetsbarn? Og kanskje kommer i prat med noen vi ikke snakker så mye med? Er det ikke fint å le sammen over at Peder Eidberg vant dobbelt kjøkkenforkle?
Det er lettere å tangere hverandre på slike helt uformelle arrangementer. Dessuten har menigheten fått til dette sammen. Det er viktig i seg selv.

Åresalget
Vi har gjort oss noen tanker om åresalget. Dette som vi aller mest forbinder med Bærum Baptistmenighet og julemesse. Har de åresalg på andre julemesser i nabolaget? Vi har ikke opplevd det før vi kom hit, ikke noen gang, og ikke senere heller. Det har i hvert fall blitt en sentral og morsom del av vår julemesse, det får stemningen og fellesfølelsen opp. Men, oppdaget vi i år, det kan gi fullstendig feilaktig inntrykk av baptistene i Bærum (forhåpentligvis). Vi kom nemlig til å spørre Erling, Camilla Aardals kjæreste som var i menigheten for aller første gang, om hvilket inntrykk han nå sitter igjen med av baptister. (Erling jobber i bank):

– Mitt inntrykk er at de lider av spillegalskap. Alle sammen. Definitivt, svarte han. (!)
Spillegalskap! Hele menigheten???
Hmmm.
OK da, men det vennligsinnede lille snev av spillegalskap man måtte være under påvirkning av her, førte iallfall til at det på en morsom måte ble samlet inn omtrent kr. 27.000.– nesten uten at noen merket det.
Og i tillegg fikk vi en fin dag sammen.
Det merket vi. Og det er det vi vil bære med oss. Helt til november neste år.
Selv om vi ikke vant fruktkurven i år, heller.

Av Tone Mjåvatn