Nyheter og informasjon fra menighetsbladet

Den gode kjeden

Nebraskea ligger midt i USA – vel 2000 kilometer vest for østkysten der vi hadde familie og venner. Enda lenger var det jo til Norge. Vi opplevde det som om vi var blitt forvist til en fjern ødemark da militærordren kom om stasjonering ved Lincoln flybasen.

Men vi fikk snart møte omsorg, gavmildhet og varme på den ellers vinterkalde og forblåste prærien.

Vi ble kjent med fine mennesker fra lokalbefolkningen på stedet. Spesielt var det to familier som tydelig så våre behov for støtte og praktisk hjelp. De "adopterte" oss inn i deres familier og sto oss bi med så mangt. Deres imøtekommenhet gikk langt, langt utover det noen kunne forvente av helt nye venner.
En dag kom vi til å snakke med disse vennene om hvordan vi følte at vi sto dem i takknemlighetsgjeld for alt det de hadde stilt opp med. Hvorledes kunne vi gjengjelde dette?

"Nonsens", sa de, "slik skal det ikke være. Dere er unge, langt borte fra familie og venner og behøver støtte nå! Vi skal intet ha av dere. Men bare vent, senere i livet vil dere møte utfordringen om å gi støtte og hjelp til andre – da er anledningen der til å gjengjelde. Det dreier seg ganske enkelt om en uendelig kjede som stadig må føres videre!"

Vi var i sannhet fremmede i et nytt land og ble tatt vel imot av folk som ga av seg selv, åpnet sine hjem og hjerter og lot oss bruke og glede oss over deres eiendeler. De viste oss nestekjærlighet og gavmildhet. Deres sans for forvaltertanken kom til syne på en svært praktisk og forståelig måte.

Vi så deres glede over å kunne gi og vi fikk selv lære noe om hvordan man skal ta imot. Nøkkelidèen var hvorledes enhver av oss bør se på og ta konsekvensen av det noe "reviderte" gjengjeldelsesbegrepet. Det er jo slettes ikke gitt at vi alltid kan gjengjelde "direkte" enhver tjeneste mottatt. Heller ikke skal vi forvente det når vi har gitt noe. Da skal vi heller si "Nonsens" og henvise til den gode kjeden som skal føres videre.

Arild Scott Christiansen