Nyheter og informasjon fra menighetsbladet

Bærum Baptistmenighet  25 år

Bærum Baptistmenighet hadde i 1999 sitt 25-årsjubileum. Her er litt av bakgrunnen.


Nore og Øivind Karlsson

Nore og Øivind Karlsson Baptistene i Oslo-området hadde tidlig i dette århundret store tanker om ekspansjon og vekst. Ut fra virksomheten i Oslo 1. Baptistmenighet (stiftet 1884) ble det dannet en rekke nye menigheter, som Drammen i 1905, Oslo 2. i 1915, Raufoss i 1931, Eidsvoll i 1942. Planer om virksomhet på Oslo vestkant var også sterkt fremme, spesielt i pastor J.A. Øhrns tid. Det ble opprettet et fond for dette formål, og det var en tid snakk om å overta gamle Rosenborg kino i Bogstadveien for slikt arbeid.

Da skolesenteret på Holtet i Bærum ble innviet i 1958, ble utgangspunktet et nytt og annerledes. Det ble tidlig diskutert virksomhet i Bærum ut fra skolene, med basis i personalet der, og i øvrige baptister bosatt i området. Det kom raskt i gang speiderarbeid, som en underavdeling av troppen i Oslo 1., og som eksisterte helt til menigheten ble stiftet. Det var også et uttalt ønske fra Baptistsamfunnets side om mer utadrettet arbeide, men det skjedde ikke noe mer konkret i løpet av 60-årene, i den oppbyggingsfase som skolene da var inne i. I begynnelsen av 70-årene ble planene igjen aktualisert, ut fra nye utgangspunkter og begivenheter. Man diskuterte dannelse av en kirkering med menighetsdannelse for øye, men vedtok å sløyfe dette, og med en gang stifte menighet. Våren 1974 ble avholdt en rekke møter med baptister i Bærum/Asker, det ble valgt en forberedende komite, og Bærum Baptistmenighet ble besluttet dannet med stiftelsesdag 15. september 1974. Skolenes Aula skulle foreløpig leies som kirkelokale, inntil drømmen om egen kirke kunne realiseres. Ca. 60 medlemmer stiftet menigheten, og baptister fra andre menigheter, meldte seg også inn.

Den forberedende komiteen arbeidet med planer for hvorledes arbeidet skulle legges an. Gudstjenester, søndagsskole og barne/ungdomsarbeide var en selvfølge. Vi håpet å nå ut i nærmiljøet med dette. Omsorgen for den enkelte var viktig, en kontaktgruppe ble dannet. Halvparten av sangkoret i Oslo 1. flyttet til Bærum, og startet på nytt her. Vi ønsket ikke på noen måte å være en menighet med fasttømrede tradisjoner, samtidig som vi gjerne ville ha høytid og stil over gudstjenestene, inderlighet og iver i alt vart arbeide. For oss som var med fra begynnelsen er det naturlig å stille spørsmålet: Var planene gode nok? Har vi virkeliggjort planene? Har vi nådd noen mål? 25 år er gått, hvor omgivelser og ytre betingelser i meget stor grad har endret seg. Skal vi likevel plukke frem noen av de gamle ideer, vår begeistring og innsatsvilje, og tilpasse alt til den virkelighet som omgir oss i dag?